I går gikk septemberens Dreamcatcher av stabelen. Det var en line-up med herlig variasjon og topp stemning. Jeg elsker Dreamcatcher og føler at det er min lille baby. Da er det ekstra ekkelt når man kjenner at kroppen ikke fungerer slik som jeg så gjerne vil, og at det ble så ille under konserten, at jeg ved flere anledninger måtte gå å legge meg på sofaen backstage. Den siste uken har jeg hatt stor tilbakegang i min restitusjonsfremgang. Det er frustrerende å føle at det går bakover når håpet har bygget seg opp og man i flere uker har kjent at det kommer seg mer og mer. Jeg overlever på smertestillende, og det legger bare en demper på smertetoppen. Det er lite kult om jeg må tilbake til most mat og kjevelås. Det blir spennende å se hva legene sier når jeg skal på kontroll på fredag.
Når det butter i mot er det ekstra viktig å holde motet oppe. Det er motgang som gjør at man klarer å verdsette medvinden, og selv hvor grusomt det kan være, er det viktig å kjenne litt på det. Det gjør vondt. Det gjør helt sinnssykt vondt. Men jeg har så mye annet vakkert å fokusere på. Jeg har verdens nydeligste kjæreste. Kan nesten ikke fatte det. I tillegg har jeg verdens beste familie, og verdens beste venner. Alle stiller de opp for meg 100%, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem.
Jeg må bare tenke positivt. Selv om det er en kjensgjerning at pessimister alltid vil få rett på ett eller annet punkt, vil jeg heller leve livet mitt som positiv og derfor ta feil i blandt, enn å være en pessimist som har rett. Av erfaring vet jeg at når det ikke er like greit å være til, er det kjempeviktig å fokusere på alle de positive tingene man har i livet. Min fantastiske lillesøster Siri, viste meg en blogg hvor det ble ramset opp hverdagslige ting som gjør en glad, men som man kanskje tar for gitt. Det vil jeg også gjøre som en føljetong her på bloggen min, og starter herved med det i dag! I tillegg har jeg, på oppfordring fra mine engelsktalende venner, bestemt meg for å lage et kort sammendrag av bloggen min på engelsk.
This months Dreamcatcher is now over, and it was a line-up with lovely diversity and a great vibe! I love Dreamcatcher and I consider it my baby. This makes it a lot worse when you feel that your body isn't able to keep up the pace you want so badly. Yesterday it got so bad I had to go lay down backstage on several occasions. The last week my recovery has taken a turn for the worse. It's immensly frustrating when it's been going so well for weeks, and my hopes are high up in the clouds, to realise I'm nowhere near able to do the things I want to do... I'm surviving on painkillers, and that only takes the edge off. It's gonna suck big time if I'm back on brackets and food in the blender.. It'll be interesting to hear what the doctors say on Friday.
When things don't feel very good, it's even more important to keep your spirits up. It is through struggeling up hill you learn to appreciate the down hills, and even if it sucks, I think it's important. It hurts. It hurts alot. But I am lucky to be surrounded by all these amazing people. I've got the best boyfriend you can imagine. I can't belive it. And I've got the best family ever, and the best friends! They're all here for me, supporting me 100%, and I honestly don't know what I'd do without them!
So I need to think positive. And my beautiful baby-sister, Siri, showed me a blog where they listed up every day stuff that makes you happy, but stuff you might take for granted. I figured I'd try that. Hopefully it'll make me notice and appreciate all the small things around me. So here we go.
...WHEN MY BEST FRIEND MISPRONOUNCES
THE SAME WORD FOR THE HUNDRED TIME...
...THE SCENT OF MY BOYFRIENDS SKIN...
...THE TASTE OF DARK CHOCOLATE
WITH LEMON AND GINGER...
...WHEN MY MUM SHOWS UP ON A
SURPRISE-VISIT...
I'll end tonights blog with a picture of the gorgeous Vin Goodwin and Adam Brown who both did a fantastic appearance on the Dreamcatcher stage. Picture is taken by Mark Turner.
T x