What a difference a day made

I dag bli forhåpentligvis siste dag på sykehuset. Jeg har fått kjevelås som skal sitte på i to uker, og er positivt overrasket over hvor lite ubehagelig den egentlig er. Føler meg litt som en fjortiss med reggiss, men bortsett fra det er dette helt greit, og jeg skal lett leve med greia på i to uker!

Mens jeg sitter her og får smertestillende intravenøst, sliter min fantastiske familie med å flytte meg ut av en hybel og inn i en annen. Kan ikke hjelpe for at jeg har heller dårlig samvittighet. Timene blir litt ekstra lange når man føler at man burde vært et annet sted og hjulpet til. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten familien min. <3

Her er noen av dem. Farsiden av vår familieskog. Ikke den enkleste familien å holde styr på, eller få oversikt over, men herremin for en fantastisk gjeng! :) 

Nå skal jeg slappe litt av. Det er merkelig hvor fort man kan bli sliten når formen skranter. Særlig når man er vant til at alt går i turbofart -alltid. Men man må bare lytte til kroppen og ta en dag av gangen. Så er jeg plutselig tilbake! -iført Duracellbunny-outfit med ropert og loop-pedal! x)

T x

Dance with me darling in the pouring rain

Dag to på sykehuset. Gårdagen sov jeg bort, rusa på morfin. Dette har vært et utrolig heftig inngrep og kan ikke sammenlignes med de tidligere operasjonene jeg har hatt på kjeven. Både når det kommer til størrelsen på inngrepet og smertene i etterkant.

Legene er veldig positive. Det var godt å se en hoppende glad gjeng kunne fortelle at operasjonen var veldig vellykket, og alt hadde gått helt knirkefritt. Det hadde ikke sett særlig vakkert ut der inne, og det hadde dannet seg store mengder bein mellom leddskåla og leddkula. Dette har de fått borret, meislet og slipt vekk samt at de har skjært en del av en muskel som de har lagt inn i leddet for å lage en form for demping og hindre at det vokser sammen igjen. Så har de kvittet seg med alt av betent vev i leddet, og mener at det er gode prognoser fremover.

Når man får en slik beskjed er det nesten greit å ha vondt. Jeg var forberedt på smerter, og vet at det er ei kneik jeg må over. Heldigvis får jeg smertelindring og blir tatt godt vare på av både legene mine og sykepleierne.

Kjevelåsen kommer ikke på før i morgen, men med mine smerter er det ingen fare for at jeg skal gape noe nevneverdig. Kostholdet består av flytende næringsdrikker og vann, og underholdningen er Pondus som verdens beste kjærest kom med i går. Blomster har jeg fått fra familien, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten alle de vakre menneskene som er rundt meg. Elsker dere alle sammen <3

Nå er jeg sliten og har brukt enormt lang tid på å si nesten ingenting. Skal sove litt og slappe av. Jeg kommer med mer oppdateringer når jeg har noe vettugt å dele.

T x

Break the speed of sound

I mars måned fikk jeg vite at min kjæreste Lille BP, var alvorlig syk og måtte gjennomgå flere alvorlige operasjoner. Desverre har det vært lang ventetid på sykehuset, og grunnet dårlig bemanning har han ikke fått den hjelpen han så sårt har trengt før nå. Siden mars har han vært sykemeldt, med klare beskjeder om ikke å være i noen form for aktivitet og holde seg i fullstendig ro. Jeg har bare sett han en gang siden han dro hjem for å følge legenes ordre, men hele tiden har jeg hatt han i tankene mine, og jeg har savnet han sårt.

I løpet av de siste to ukene har han gjennomgått omfattende kirurgi. Omfanget av sykdomen har vært av en slik karakter at når legene åpnet han, har de støtt på komplikasjoner etter komplikasjoner. Det har vært tett på at jeg har mistet en av mine beste venner, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde skulle klart det. Det har vært en tung tid, og noen intense uker med uvisshet, redsel, hjelpeløshet, tårer og en konstant klump i magen. 

I dag har jeg endelig fått gode nyheter. Det virker som om Lille BP er på bedringens vei, og legene er optimistiske. Han kommer kanskje ut av sykehuset til helgen, og da skal jeg endelig få se han igjen. Vi vet ingenting enda, og hvordan det kommende døgnet skrider frem er avgjørende for hva som kommer til å skje i dagene fremover. I morgen vet jeg forhåpentligvis mer. Jeg krysser fingrene mine og klamrer meg til håpet om at i morgen ser ting enda lysere ut! Legger ut et gammelt bilde fra den dagen jeg møtte Lille BP for første gang! Her sammen med Liselotte og Gabriel <3 

Lille Blå Pil, håper vi sees til helga <3

T x

Gravity -stay the hell away from me

Da var det vel på høy tid med et nytt blogginnlegg.

Jeg er, som tidligere blogget, blitt juss-student, og jeg elsker det! Har vært så heldig å få bli kjent med en hel gjeng fantastiske mennesker, som jeg virkelig ser fram til å tilbringe de neste 5 årene med! Tross advarsler om både tungt og til tider kjedelig pensum, synes jeg alt virker kjempeinteressant, og som de fleste som kjenner meg vet, er jeg lykkelig så lenge jeg får lære noe :) Om der er juridisk metode, rettskilder eller filosofi; I luv it :D

Dreamcatcher er startet opp igjen, og det med en braksuksess!! Anders Rasmussen åpnet, fulgt av nydelige Dagny og så Tone Benedict, før Olgas Amazon skrudde tempoet opp og lot Rubylux forføre publikumet inn i natten. Det ble en fantastisk 1-års dag for lille babyen min, og jeg kunne ikke forestilt meg en bedre åpning av en ny, herlig sesong med Dreamcatcher <3

Leilighetsjakten har tatt et lite steg fremover, og iløpet av kun kort tid flytter jeg inn i en ny midlertidig leilighet som har en standard så langt fra hybelen jeg bor i nå, at de nesten ikke kan sammenlignes! Det blir så bra! :D Jeg skal bo sammen med to andre som jeg enda ikke har møtt, men jeg kjenner på meg at det kommer til å bli bra :)

Mandag er dagen jeg ikke gleder meg til like mye til. Nok en gang skal jeg opereres i kjeven og det er aldri kult. Gruer meg ikke til selve operasjonen, da jeg legger min lit til kompetente leger og alt det der, men det er uken etter som gjør at det knyter seg litt i magen bare ved tanken. Kjenner at jeg gjerne skulle vært foruten smerten, men må man så må man.

Jeg er sliten men glad. Lykkelig og forvirret. Inspirert, men klarer ikke helt å fange alle ildfluene som surrer rundt ørene mine. Jeg er alt på en gang. Høye hæler og joggesko. Jeg er forelsket. Jeg er lykkelig. It's what you need. It's in the air you breathe. It's what you need. It's what you want it to be.

T x

I was drinking champagne when I died

Dette blir altså en stor del av mitt liv de neste 5 årene

Awesomeness 

<3

T x

Sing hello, meet your new neighbour

For 4 dager siden startet min nydelige lillesøster, Siri, et 365 prosjekt som hun formidler gjennom bloggen sin. Prosjektet går ut på at hun skal ta bilder hver dag i 365 dager. Noe som kommer å utvikle henne enormt som fotograf, og jeg synes det er uberkult at hun gjør det! :D Anbefaler alle sammen å følge bloggen hennes, og se alle de fabelaktige bildene hun kommer til å poste der det kommende året.

Les og følg bloggen hennes HER

Her er bidet hun valgte fra dag 1. Sjokoladekaramellaging og søsterlykke <3 

T x

Come run with me

Hvor skal jeg begynne? Jeg er nå offisielt jusstudent ved Universitetet i Tromsø. <3 Jeg VET at dette er starten på en helt ny, fantastisk epoke i mitt liv. Alt ordner seg til det beste og jeg kjenner på meg at dette kommer til å bli bra. In fact; it's gonna be epic!

Det er ikke lenge til Dreamcatcher starter opp igjen og jeg kan nesten ikke vente. Selv om jeg er smågrønn av sjalusi for at Liselotte, i skrivende stund, er på vei til Los Angeles for å jobbe på Sunset Strip Festival, er jeg så glad for å se eventyrballen vår rulle. Heldigvis ruller jeg fortsatt med den. Med fingrene klamret fast, hylende og med gledelige lattertårer på kinnene, ruller jeg avgårde. Stadig mot vårt mål om "verdensherredømme"! Knis.

Premier League startet også opp i helgen som var. United vant sin første kamp, og nykomlingen, Ashley Young, gjorde en helt fantastisk figur. Med 1 (2) mål og en generelt fantastisk spilt kamp har jeg intet annet enn klokketro, ikke bare på han, men på hele mitt elskede lag denne sesongen. At vi kommer til å ta mer enn ett trofe er jeg ikke i den minste tvil om!

Som dere skjønner er livet bare herlig. Med sukker på. Det er selvfølgelig ikke det, og av og til skulle jeg ønske at jeg kunne lukke øynene og la alle de ekle tingene forsvinne ned i det digre hullet i bakken som jeg kan forestille meg om jeg bare tenker hardt nok på det. Men jeg velger å se bort fra dem. Ikke naivt og smådumt holde fingrene i ørene og øynene lukket mens jeg nynner "la-la-la", men jeg gidder ikke tenke for mye på dem. Jeg tar meg av dem når jeg må. Ordner opp i dem etter hvert som de dukker opp, og velger å heller fokusere all energien på lykken min. Jeg mener, hvordan kan jeg vektlegge de negative små faktorene som finnes i alles liv, når jeg har sånne fantastiske, positive momenter som trekker hele snittet opp gjennom teltduken?

Pappan mine <3 

Fine mine <3

Lykke <3

T x

Fast forward or a total standstill

I dag skulle bli dagen. Og det ble det! Etter å ha sovet alt for lenge og nytt en fantastisk lazy sunday med verdens nydeligste skulle mine aller første rulleskøyter testes!

Min erfaring med rulleskøyter snevrer seg ned til da jeg som liten ikke kunne bruke Gørild sine kule, røde vidundre på veien vår som var gruslagt. Så man kan vel kanskje si at erfaringen er heller ikke-eksisterende. Kunstløpskøyter derimot. Hvite, vakre is-skøyter har jeg flittig brukt i alle år. Sånne pene med tagger på tuppen. 

Det skulle vise seg å ikke være helt det samme å manøvrere seg på hjul. Ikke bare er det mange, mange år siden jeg lekte på is med skøyter, men hele greia kan nesten ikke sammenlignes. For det første er det en brems bak på den ene foten (som jeg ikke kan bruke), for det andre var taggene på tuppen av is-skøytene mine plutselig erstattet med spinnende hjul! For det tredje er det hakkende umulig å gjøre piruetter, skrense eller "ploge" uten å slå seg helseløs! Uten sikkerhetsutstyr men med en overdose ungdommelig overmot bega jeg meg bortover Stakkevollveien, antageligvis til de få tilskuernes store underholdning. Jeg klarte å holde meg på beina hele turen, og da jeg nærmet meg Gimle hadde jeg begynt å få teken på bortover-rulling. Nedoverrullingen gikk også greit, så lenge jeg ikke traff hull eller steiner, for bremsingen trenger nok litt øving og det gjenstår fortsatt å finne ut hvordan jeg skal stoppe... 

Gøy var det uansett. God trening var det også. Jeg elsker rulleskøyter og konkluderer med at for å få fullt treningsutbytte trenger jeg staver! (og kanskje også hjelm..?) <3 

Rulleskøyter er kult!

T x

I don't know why you just won't come around to the dark side

Min hemmelige beundrer slår til igjen.

Her en vakker dag for ikke lenge siden fant jeg fire handplukkede blomster utenfor døren til hybelen min. Desverre uten tegn til avsenderen, og jeg fikk defor aldri sagt takk. Hvem gjør slikt? Hvem plukker blomster og legger den utenfor døren til en intetanende person? Ikke vet jeg, men det kan bare bety en ting; det er fortsatt håp her i verden! x)

Denne "mystiske beundreren" fornekter seg ikke. I dag da jeg, igjen alt for seint, skulle vaske klær og gikk til husets felles vaskerom, hang det en pose på døren min. Da jeg åpnet den var det en diger eske med Freia Eventyrsjokolade inni. Med skriften "søt sjokolade til en søt jente" skrevet i det ene hjørnet. Utrolig søtt, og det er vel ingen hemmelighet at veien til mitt hjerte går gjennom sjokolade (eller sushi)! Synd jeg allerede har gitt bort sjokoladehjertet til "han der Hot Stuff" bortpå Hansmarka.

Hvem er så denne søtingen? Eivind påstår han ikke har noe med det å gjøre. Ina nekter at det er henne. Og Kim er det vistnok ikke. Eller Erik. Det får bli et mysterium og inntil videre jeg koser jeg meg med sjokolade en sen torsdagskveld og anbefaler alle å sjekke ut Rubylux som skal spille på Dreamcatchers 1-års dag 23.august.

T x