What I wouldn't give to be on that wooden boat

Formen tiltar sakte men sikkert. Ikke alle dagene er like gode, men det er tydelig at medisineringen har effekt. I morgen skal dosene vurderes av legene og eventuelt justeres dersom de finner det nødvendig. Jeg har forsiktig begynt på jobb igjen og har klart å delta på alle forelesningene så langt. Seier!

Da jeg kom hjem fra første dag tilbake på jobb i går var jeg selvfølgelig ganske dårlig. En av mestringsteknikkene mine når det kommer til å klare å leve med smerter er å holde hodet opptatt. Jeg kan ikke la meg selv tenke på smertene og må tvinge meg selv til å holde tankene andre plasser. I går ble det derfor litt baking i heimen.

Disse konfektkulene er ikke noe for de som passer vekta. En ordentlig kaloribombe, men fantastisk herlig!! Vi har alltid kalt dem "negerbolla", noe som er fullstendig politisk ukorrekt, uten at det noen gang har ligget noe vondt i navnet.

Det var ikke bare mamma som skulle kose seg, men lille Arni måtte også få noe litt ekstra. Jeg har aldri bakt hundekjeks før, og var svært spent på hvordan dette skulle bli. Eivind fikk en "Kokebok for Hunder" i bursdagsgave, og jeg har enda ikke kommet meg til å bruke den. Arni ble iallefall kjempefornøyde, og det blir nok ikke siste gang jeg baker hundekjeks.

Her er oppskriften:

150g sammalt hvetemel

150g lettkokte havregryn

2 ts bakepulver

30g smør

2ss honning

2 egg

1 dl melk

mel til utbaking

Ha melet, havregrynene og bakepulvret i en bolle og bland godt. Tilsett smør i små flak sammen med honningen, eggene og melken. Kna godt sammen.

Forvarm stekeovnen til 200 C.

Dekk et stekebrett med bakepapir.

Kjevle ut deigen på et lett melet underlag til en omlag 1cm tykk leiv. Skjær ut kjeks i den formen du ønsker og plasser dem på stekebrettet. La det være litt plass mellom kjeksene og stek dem i den varme ovnen i 15-20 minutter. Sku av varmen og la kjeksene tørke i ovnen i ytterligere 2 timer. 

Enkelt og greit. Vips så har du hundekjeks. 

T x

They changed it from the book

Etter en god uke på ferie i byen måtte det komme. Chogan reiste hjem og nå må Arni ta til takke med oss og lekene sine som lekekamerater. Han er savnet og vi håper alle at han kommer snart tilbake. 

Ferien er uten tvil over og hverdagen er her igjen. Selv hvor deilig det kan være med ferie var det godt å starte på jobb igjen, for ikke å snakke om å starte opp skolehverdagen. Desverre er gleden blitt dempet med at kroppen har bestemt seg for ikke å fungere som den skal. Kjeveleddet har igjen slått seg vrang, noe som medfører enorme smerter og således nedsatt livskvalitet. Selv noe så enkelt som å moppe gulvene blir et eget lite smertehelvette. Etter å ha kjempet meg gjennom noen få dager på jobb måtte jeg innse at slaget var tapt og sykemeldingen var et faktum. Heldigvis finnes det muligheter der ute i den medisinske verden, og jeg er, i samråd med Smerteavdelingen på UNN, satt på en hel haug forskjellige medisiner som i kombinasjon forhåpentligvis skal klare å hjelpe meg. I tillegg skal jeg strømbehandles hver dag fremover. Å begynne på en medisindose som kunne slått ut en hest har sine baksider. Bivirkningene av epilepsimedisinen de har gitt meg gjør at jeg sliter med motorikken og balansen, og sammen gjør medisinene meg forferdelig trøtt. Jeg er enda i opptrappingsfasen, men føler allerede at smertene har avtatt en del. Dette er gode nyheter og jeg kan bare krysse fingrene for at det med tiden vil klare å fjerne smertene såpass at jeg kan leve igjen. Fungerer ikke dette har legene både en plan B og en plan C som kan utprøves. Jeg priser meg lykkelig for å ha vært så heldig å møte så flotte mennesker i helsevesenet som viser forståelse og omsorg, og som virkelig ønsker å hjelpe. 

Så intill videre er jeg rimelig fastlåst hjemme. Jeg prøver å få med meg forelesningene på skolen, men bare det gjør meg helt utmattet og, som all annen aktivitet, medfører en øking i smertene. I går hadde jeg en liten hjelper på besøk, og ingen er så flott som han. Tanteungen min Gabriel passet godt på tante og hjalp til der det trengtes. Når vi fikk levert en Ellipsemaskin på døren satte lille gutten i gang med monteringen. Ikke alle 8 åringer kan skilte med at de har montert et helt treningsapparat, med både skruer og alt det elektriske som fulgte med. Jeg er iallefall imponert over gutten!

Jeg har et håp om at jeg snart skal være tilbake på beina igjen. Jeg kan ikke tenke noe annet, og med friskt mot venter jeg på bedringen som jeg vet kommer. I all elendigheten er det godt å ha gode venner som sender støttende og oppmuntrende meldinger, og en kjæreste som tar veldig godt vare på meg. Også Arni sørger for at smilebåndet blir godt brukt hver dag, og når min fantastiske svigermor kommer med trøstegave kjenner jeg at, selv om det føles som om jeg brenner opp fra innsiden, har jeg det faktisk veldig godt!!

T x

It's not the storm before the calm

De siste feriedagene har vært fylt med glede og ren lykke. En ren lykke jeg bare kan finne langt unna byens ståk og mas. Hvor hverdagen forsvinner som et fjernt minne, og hvor kroppen gjenopplives og fylles med en renhet og en kjærlighet som skal holde meg flytende til neste anledning byr seg. På fjellet er jeg hjemme. På fjellet er jeg lykkelig.

Denne gangen var det Ringvassøya som skulle utforskes. Med telt og pikkpakk la jeg, Eivind, Arni og Chogan i vei for å nyte den nord norske kystnaturen!

Kommet frem til Soltindvannet. Regnet øser men humøret er på topp! Tommel opp!

Humøret er også på topp hos Chogan og Arni. Vått vær stopper ikke disse tøffingene!

Utsikt fra teltplassen. Friskt og herlig!

Regn og vind! Hipp hurra for barduner og primus! 

Blaut Arni!

Bestevenner tørker hverandre når det trengs!

Godt med telt og en sovepose å ligge på for slitne, våte små gutter.

Tross litt regn og vind slår storfisker Elvestad til og skaffer mat til familien!

Storfangsten...

Når fisken ikke mettet er det godt med Real Turmat. Inni teltet!

Når været klarnet opp fikk vi tørket klær

Og kommet oss på tur for å undersøke Ringvassøya

Vakre Chogan trives på tur!

Det gjør jeg og Arni også!

Til slutt som sola og beæret oss med sitt nærvær. Da flytter man ut!

Arni fant seg en plass i skyggen. Ikke lett å være berner på sommeren!

Bålplassen før vi forlater

Klar til retur

På retur

Prinsesse Arni sover ikke rett på teltgulvet, og hopper fra stein til stein for å slippe å bli våt på føttene.

På vei hjem stopper vi innom Artemis som synes guttene er skumle. Men Eivind var grei nok.

Da var turen over for denne gang. Jeg kan nesten ikke vente til neste tur. Nå skal jeg imidlertid starte på skole. Et nytt kapittel i livet starter nå. Det blir spennende!

T x

I hope I live to relive the days gone by

DAG 3 I HUNDEHUSET

I dag bærer det ut i naturen igjen. Planen er å tilbringe 4-5 dager på Ringvassøya. Vi starter med å gå opp til Soltindvatnet og tar det så derfra. Soltinden skal bestiges og med badeklær i pikkpakket satser vi på at værmeldingens regn og kulde ikke slår til. Intill videre holder jeg hundene rolige slik at vi sparer energien til Eivind er kommet fra jobb og vi er klare til å gå. Det er en oppgave som høres lettere ut enn den faktisk er...

Ikke greit å holde seg i ro selv om man vet at man ikke får leke inne.

Som perler på en snor. Skinnhellig. "Vi leker ikke..." 

Men lukting er vel lov

"Ups... Så du oss...? Vi leker ikke, altså..."

Det skal bli godt å komme seg i gang, så gutta får brukt seg litt. Bilder og oppdateringer kommer når vi er tilbake til sivilasjonen og har internettilkobling. God tur til oss!

T x

Gotta get out of New York City

DAG 2 I HUNDEHUSET

Sola skinner og energien bobbler under den tykke bernerpelsen. Der ute venter en stor verden som skal oppdages og oppleves. Gutta er klare! 

Vi henter Peter og legger i vei oppover Finnvikdalen. Hundene oppfører seg eksemplarisk og nyter friheten, den friske luften og alle de spennende nye luktene. 

Vi er tydeligvis ikke de eneste som benyttet en av de eneste sommerdagene Tromsø har fått servert til å fråtse i det Finnvikdalen har å by på. 

På vei opp får gutta utallige badeanledninger, noe Chogan benytter seg velvillig av. Etter å fortvilt ha prøvd å få Arni med seg ut i det svale vannet, gir han opp og kommer på land til kompisen sin.

Da vi kom fram til Nedre Kalvedalsvannet tok batteriet på kameraet kveld. Kanskje like greit slik at jeg faktisk husker å lade det til langturen vi starter på på fredag. Resten av dagen/kvelden ble derfor ikke dokumentert, men jeg kan love at vi hadde det fantastisk. Hundene koste seg stort og det samme gjorde vi. Det eneste skåret i gleden var vakingen på vannet, og Peters mangel på fluestang. Medbragte pølser, bacon og bålkaffe ble likevel fortært og smilene og latteren satt så løst som den bare kan gjøre i slike omgivelser. Lykke!

T x

Just sing, little darling, sing with me

Huset er fylt med dobbel lykke. I går kom Chogan på besøk, og skal feriere hos oss i en god uke. Pappaen er på ferie i varmere strøk, og Chogan foretrekker nok den nordnorske sommervarianten. Arni er fornøyd og klarer nesten ikke la den nye kompisen sin være i fred mer enn 30 sek.

Bernerhusets Chogan er en vakker liten mann, to måneder eldre og 10 kg tyngre enn Arni. De leker som om de har kjent hverandre siden tidenes morgen, og selv hvor ulike personligheter de har, er det ingen tvil om at de er bestevenner!

Jeg har ferie en god uke til, og på fredag legger vi ut på en 5 dagers på fjellet. Jeg, Eivind, Arni og Chogan. Det gledes stort!

T x