These words are all for you

Jeg skulle ha blogget tidligere. Det var meningen at det skulle komme en utfyllende helgeblogg etter vår fantastiske helg på Senja i forrige uke, og nå er det plutselig snart helg igjen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men bloggen kom aldri ut av hodet mitt.

Det er mange ting jeg skulle gjort tidligere. Pakke for eksempel. Nå har jeg bare noen få dager til jeg har lovet han som skal overta rommet mitt å være ute. Heldigvis er jeg superhelt, og skal alltids klare å overholde fristen min. Jeg har også oppdaget at semesteroppgaven i Ex.Phil ikke skriver seg selv. Noe som jeg anser som høyst merkelig.

Timene strekker ikke helt til. Dette er en anelse irriterende når man så gjerne vil så  mye. Noe annet jeg også vil er å trene hardt, samtidig som jeg spiser biff og hører på kjempehøy musikk. Der er lett å tenke at man skal være flink å fokusere på det positive i enhver situasjon. Jeg sier det til meg selv hver eneste dag. Men når man er vant til å trene fem dager i uken, og blir tvunget, av ens egen kropp, til å ta det med ro i ukesvis, er det lov å kjenne litt på frustrasjonen. Så lenge man ikke lar den ta overhand, og man har en kjæreste som minner meg på at det ikke er i min natur å være sutrekopp, og at det er nå jeg har mulighet til å lese meg frampå i pensum, er det greit. Livet er kanskje ikke så ille likevell. Når jeg tenker tilbake til forrige helg er det vanskelig å være frustrert.

Jeg er en av de heldigste i verden som har en familie som min. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hvordan det skulle være mulig å skrive noe som ville kommet i nærheten av å rettferdiggjøre hvor fantastisk de faktisk er, og hvor mye de betyr for meg. De er alt. Rett og slett.

Smiiiile... No? Ok, then... 

Thumbs in the air for having a strong, handsome prince to help you change tires!!

One happy camper can smile when she doesn't have to change her own tires! 

...a machine blows my hair back...

ATTACK!!! Best buddies for life! <3

Happiness is:

...THE SAYINGS ON THE YOGI TEA-BAGS...

...THE SCENT OF WINTER...

...EIVIND'S BEAUTIFUL SMILE...

...WHEN YOUR BEST FRIEND BRINGS YOU

GIFTS JUST FOR BEING YOU...

When it's just to much... Keep the faith...

Identity. Colours. Memories.

One of my yogi tea-bags told me "love is living for eachother". 

The next day my luch told me "love begins with sushi". 

I couldn't have said it better myself.

Soooo... English peeps; here we go!!
I should've blogged earlier. I was supposed to write an extended weekendblog after spending an amazing weekend at my mums house last week. But somehow the blog never left my head.

There's a lot of stuff I should have done earlier. Pack my stuff, for once. I've only got a couple of days left until I've promised the lad who's moving into my old room that I'll be gone. Luckilly I'm a superhero, so I'm sure I'll make it out in time. I have also noticed that my philosophy essay doesn't write itself. I find that highly strange.

There are not enough hours in the day. It's annoying when there is so much I wanna do. Something else I wanna do it excercise really hard, whilst eating a steak and listening to very loud music. It's easy to think that you're gonna keep looking at the bright side of things. I tell myself that every day. But when you're used to be exercising five days a week and your own body is making you have to slow down for weeks, I think you're allowed to feel frustrated. As long as I don't let it take controll and when I've got a boyfriend who reminds me it's not really in my nature to pout, and that now I've got the chance to work ahead on my schoolwork, it's all good. Life isn't really that bad, is it? When I think back on last weekend it's hard to feel frustrated.

I'm one of the luckiest people in the world. I don't know where to start, but my feble attempt to describe how wonderful my family really is, and how much they mean to me, would never even come close to doing them justice. All i can say is that they're everything.

Pictures above were taken last weekend. <3

Cheers Tx

Trying hard to capture the moment

Therese er (igjen) på flyttefot! Flyttsame-genet i meg har virkelig kommet til syne det siste året, og jeg har vært huset på ikke mindre enn 5 forskjellige plasser... Denne gangen blir heldigvis bosituasjonen litt mer permanent, og vi satser på at alle gode ting er 6! x) Jeg har tro på dette, og det at jeg flytter sammen med Eivind gjør meg ikke mindre lykkelig! <3 Dette betyr jo også at jeg er på møbelmarkedet. Det er i og for seg utrolig spennende, og jeg som elsker interiør, storkoser meg. Enda litt bedre hadde det kanskje vært dersom pengeboken bugnet istedet for at møllen har spist seg gjennom den. (...) Men jeg fortviler ikke. :) Som Papppan mine har prentet inn i hodet mitt; "det ordner seg alltid". Har du likevel en billig seng, sofa, kjøleskap, eller hva du nå måtte tenke at vi kunne ha bruk for i vårt nye hjem, er det bare å hyle ut xD

Selv om jeg har flyttegreier på hjernen, har dagen i dag blitt brukt på Dreamcatcherjobbing. Vi har mange jern i ilden for tiden, og jeg er så stolt av oss for at vi faktisk tør å gjøre dette. Noen av prosjektene involverer en ganske høy risikofaktor, og fallet blir høyt dersom det skulle gå til gaiken. Likvel er jeg ikke redd. Vi har, begge to, slik en klokketro på det vi gjør, og min kjæreste Liselotte er den beste parteneren in crime jeg noen ganger kunne forestilt meg! Hun er fantastisk, og sammen kan vi ta over verden! <3

Når vi er inne på fantasiske mennesker... Når jeg kom på skolen i går og møtte min nydelige Maria som nettopp var kommet tilbake til Tromsø, etter å ha vært hjemme i Bodø, hadde hun med gave til meg! (!!!) Er det rart man kan klare alt når man har slike mennesker rundt seg? Som smiler med hele ansiktet, ler av mine dumme vitser og som bamseklemmer meg akkurat når jeg trenger det mest. Som vet akkurat når jeg trenger litt suppe, og som er like håpløst nerdete som meg, -uten å se noe som helst galt med det. Og ikke minst tror på meg, med hele sitt hjerte. Livet er så mye bedre når man kan fylle det med slike mennesker som Maria.

Vi to står sammen i alt, som pepper og salt....

Foto: Deviant art

Therese is (once again) on the move. The last year I have been housed in no less than 5 different places... This time my new living arrangement is, luckilly, a bit more permanent, and I have confidence that sixth time's the charm...? Well, I've got faith in it, and the fact that I am moving together with Eivind doesn't make me less happy xD Life is goood :D

Even if I've got movingstuff on my mind, me and Liselotte have spent the day working with Dreamcatcher. We've got loads of exciting stuff going on, and I am sooo proud of us for daring to take on projects that contains a high level of risk. If all fails, the fall is going to be horrendous, but I'm not scared at all (Ok, maybe a little bit). We've got such faith in our projects, that I just know we're gonna make it! And Liselotte is by far the best partner in crime that I could ever imagine! I would never have made it without her! She is, in fact, just amazing!!

Speaking of amazing people... When my beautiful Maria came back from Bodø, she brought a present for me!! How is it not possible to be able to accomplish everything you want, when you're surrounded with such amount of awesomeness?! Who smiles at you with her entire face, laughs at your silly jokes and gives you a bearhug just when you needed one the most. Who knows when you need some soup, and is just as terribly nerdy as you, -and don't see anything wrong with it. And, not the least, belives in you with all her heart! Life is so much better when you fill it with people like Maria!

Happiness is:

...TICKELING THE KITTEN WHEN 

HE IS SLEEPING...

...LISTENING TO OLD

SONGS YOU'VE ALMOST FORGOTTEN...

...LOOKING FOR FURNITURE FOR

YOUR NEW HOME...

...KNOWING WHEN I GET HOME

THERE'S A BIG CHUNK OF

CHOCOLATE WAITING FOR ME...

Hope all of you are good, and thanks for reading my nonsense blog-entrys! I love you all! <3

T x