Lørdag 21.mai.
Sov alt for lenge og sto opp til dekket bord og herlig familiefrokost. Er i Skatvika hos fine mamman mine og nyter stillheten og roen jeg ikke kan finne i byen. Selv om jeg omtrent ikke har sittet stille siden jeg kom i går kveld er det noe helt eget med atmosfæren her på “landet”. Pulsen senker seg noen slag, i samsvar med skuldrene, og hodet klarner seg litt ekstra. Jeg er ikke engang irritert over at mac’en min ikke er venn med dinosaur-routeren til mamma, og ikke vil at jeg skal være på nett. Selv om jeg lovet meg selv at jeg skulle være fullstendig usosial og bare lese til eksamenene som er så alt for nært forestående, har det ikke blitt helt som jeg hadde tenkt. Jeg og mamma har sørget for at Liselotte har fått nye dekk på bilen og Svanhilds 80 års dag har blitt feiret med masse god mat og alt for mange gode kaker. I den forbindelse har jeg blitt vitne til ren, skjær ektehet. I slike selskap som feires i et fullsatt bygdehus er det jo gjerne en del taler som blir fremført. Noen lange og velformulerte mens andre kanskje kortere, men like gode. I dag reiste en 10 år gammel gutt seg og klirret hard i glasset. Det ble stille i rommet og han trakk fram en liten huskelapp. Talen var ikke lang, men traff rett i hjertet. “Jeg er så glad du bor her. Du blir så glad når jeg kommer på besøk. Jeg håper du blir 100 år”. Noe mer ekte enn dette skal du lete lenge etter. Tårene vellet seg opp i øynene mine og jeg håper at noen vil kunne si noe slikt til meg den dagen jeg fyller 80.
Kvelden kunne ikke utviklet seg bedre. Etter å ha feiret Svanhild på huset sammen med gamle, kjære venner man treffer så alt for sjelden, gikk turen rett på skattejakt i mammas klesskap. Man hører om disse menneskene som tar vare på alt. Disse som ikke setter like stor pris på dagens bruk-og-kast-mentalitet, og føler alt det aller meste har en viss sentimental verdi og derfor ikke hører hjemme på dynga. Mamman mine er en av disse menneskene. Selv om det gjerne betyr at det kan være fare for din egen sikkerhet å åpne skuffer og skap elsker jeg det! Med mamma og Liselotte plantet i mammas seng gyv jeg løs på dette skattekammeret hun har på rommet sitt. Plagg etter plagg skulle prøves, alt skulle gjennomgås. Det er lenge siden jeg har flirt så lenge og så godt, og fargeblindtheten min ble igjen konstatert da jeg kunne trekke fram en hjemmelaget, blå påskekylling med mitt eget navn på. Det hele endte opp med at jeg har fått meg en “ny” Vans-sekk full av klær fra 70 og 80 tallet, mange oppfriskede minner og gode historier, samt sterke magemuskler fra all fliringen. Jeg elsker familien min, jeg elsker Skatvika og jeg ELSKER skattejakt!!