Fly the ocean in a silverplane

Med deilig julefred i min egen stue sitter man godt plantet i sofaen og venter på at influensaen skal la meg være i fred. Jeg har på rekordtid konsumert en hel pakke CuraMed og kan ikke la vær å legge merke til advarselen på baksiden av pakken som forteller meg at CuraMed "kan virke avførende ved store inntak". Jeg satser på at bare en pakke ikke kategoriseres som "store inntak".

Det fantastisk deilige med å være syk er at jeg har akkurat passe med energi til å sitte på sofaen uten å få hverken enorme mengder oppsamlet energi som bobbler under huden, eller det minste dårlig samvittighet for alt det jeg ikke har fått gjort. God samvittighet kan jeg derimot ha, for endelig å ha fått sett min yndlings Mini-Series igjen; Band of Brothers, inkludert dokumentaren med de gjenlevende fra Easy Company. Nå står The Pacific for tur, og jeg håper å ikke bli skuffet.

Selv om det har gått med et visst antall timer til soving og TV-seing har jeg likevell klart å skvise inn litt tid til å se på gamle bilder og mimre på ordentlig, nostalgisk vis. Gamle bilder fra en svunnen tid, foreviget på en vinyl-CD av Lillebror, fikk frem heller blandede følelser i meg. Noen herlige minner hvor man ikke klarer å la vær å smile, mens andre hvor man enkelt og greit trykker "delete".

Noen av bildene som bragte fram, ene og alene, smil og savn var bildene fra mitt første USA besøk i 2008. En overhvelmende lengsel etter friluft, hiking, bading i iskaldt vann og fantastiske mennesker som deler mine verdier i livet, våknet i meg, og dersom pengene hadde vært på kontoen hadde nok billettene allerede vært bestilt. La oss bare håpe det ikke blir så alt for lenge til neste gang jeg får møte min Amerikanske familie, The Schmidt family <3

My American brother, Andre...

And his beautiful wife, Elizabeth.

Me and Andy made a 

swimmingpool in the frozen lake

And yes, we did go swimming in i!

Dette er definisjonen på gode minner, og jeg gleder meg til, i 2012, å skape flere av den sorten. Erfaringen min tilsier at nyttårsforsett ikke nødvendigvis er det som resulterer i de beste minnene, men at de opplevelsene du vil huske med et smil om munnen som regel kommer av seg selv. Aller helst når de ikke har vært planlagt på forhånd. 

Jeg ønsker alle mine blogglesere en videre god jul og en herlig nyttårsfeiring!

Lucy <3

T x

I'm gonna pick up the pieces and buid a lego-house

I går kveld ble jeg konfrontert med det faktum at bloggen min ikke skriver seg selv. Eivind spurte meg, selv om svaret var rimelig åpenlyst, om det var lenge siden jeg hadde blogget? Svaret er ja. Det er lenge siden. Det er bare en av de mange tingene som jeg skulle gjøre, men ikke fikk gjort. 

Men bloggingen er ikke det eneste som er nedprioritert. Etterveksten, som er blitt en halv mil lang, farger seg heller ikke selv. Julekortene som skulle lages og sendes ligger fortsatt i sine enkle deler sammen med resten av scrappeutstyret, og julebrevene eksisterer bare som tanker inni hodet mitt. "Hvor ble det av alle klærne mine?" er et spørsmål både jeg og Eivind har måttet stille oss, da klesvasking plutselig var blitt noe jeg hadde tenkt å gjøre. Alle de kule pepperkakeformene jeg gikk til innkjøp av i et overmodig øyeblikk tidligere i høst, er fortsatt like blanke og fine som om de skulle vært ubrukt. Det kan vel gjerne forklares med at det er nettopp det de er. "Du har støv på hjernen" er noe jeg har hørt mer enn en gang. Nå kan jeg konstatere at det er sant. Om ikke I hjernen, så iallefall utenpå hodet. Vasking av hus ble også noe jeg hadde tenkt å gjøre. Nå sitter jeg her og plukker hybelkaniner ut av håret. Jule- og adventspynten ligger godt nedpakket i kjelleren til Mamma hjemme på Senja og selv om jeg hadde tenkt å hente dem før desember har det også måttet bli med tanken.

Denne høsten har sust forbi og jeg kan ikke fortelle hvor den er blitt av. Det eneste jeg vet er at det er 12 dager igjen til jul, 2 dager til semesteroppgaven min i juss skal være levert og 1 dag til høstsemestrets siste Dreamcatcher, nemlig Julehallaisen, skal avholdes med brask og bram på Driv. 

Jeg vet også at selv om bloggen ikke oppdateres så ofte som den burde, etterveksten ikke er definisjonen på vakker, julekortene, så vel som julebrevene, antageligvis ville blitt satt mer pris på om de hadde dukket opp i noens postkasse enn å bare eksistere inni hodet mitt, selv om pepperkakebakingen helt sikkert ville blitt en minneverdig affære og at både hybelkaninene og klesvasken planlegger et statskupp her hjemme, mens julepynten ikke har fått opplevd 2011 utenfor eskene, blir det nå jul til slutt -uansett hvordan man snur og vender på det. 

Og for en jul det skal bli! Jeg lukker øynene og tenker i mitt stille sinn; neste år. NESTE år skal jeg planlegge så mye bedre! 

HAPPINESS IS

...GETTING HOT CHOCOLATE

AND COOKIES MENT TO WARM

YOUR HEART FROM YOUR

BEAUTIFUL SISTER...

...HAVING SOMEONE TO HOLD

WHEN YOU FALL ASLEEP...

...WHEN THE ANSWER TO YOUR

SCHOOLWORK SUDDENLY

DAWNS ON YOU...

...OWLS...

T x