Little boy me went fishing in a wooden boat.

Jeg er for tiden hektet på interiør. Ikke interiør generelt og min "hektethet" kan ikke sammenlignes med min søster Liselottes. Jeg vil likevel påstå at jeg er blitt hektet på interiør som faller inn under min egen stil, og interiør til vår leilighet. Vår leilighet betyr den leiligheten vi leier og som vi etter all sannssynlighet kommer til å leie en god stund fremover.

Det er en fin leilighet, og jeg liker den. Jeg liker også å bruke alt for mange penger på nye (og gjerne veldig gamle) ting til den. I går skulle jeg innom Kid Interiør for å plukke med meg en søt liten, hvit løper til det nye stuebordet vårt, og endte opp med to store poser med diverse skatter. Det skal sies til mitt forsvar at betjeningen på Kid er utrolig hyggelig, og det er lite som gjør handlingen så tilfredsstillende som når betjeningen har stor kunnskap om varene i butikken sin, og som er flinke på mersalg. Jeg tenker alltid "d-oh, I did it again" når jeg går ut med mye mer enn jeg hadde tenkt, men det er likevel ikke en veldig vond følelse.

I et forsøk på å gjøre leiligheten litt lysere har jeg den siste tiden fått solgt mange av våre mørke møbler ved hjelp av min fantastiske Liselotte. Vi har derfor klart å lage en liten pott med "interiør-penger". Dette har resultert i bl.a. nytt stuebord, Kvitebjørn Kong Valamon-bilde til gangen, diverse duker, blomster og annet nips. Potten er fortsatt ikke tom, og jeg veier hver krone ganske nøye.

Jeg var innom Nille i går og falt pladask for de nye telyseholderne med strikket omslag. Da jeg LENGE har siklet på flettestrikkede puter fra diverse butikker, kom ideen om å strikke putetrekk selv. Jeg har mange flerfargede puter som ikke passer helt inn i den nye "min stil", og trengte derfor bare garn og strikkepinner. Med brainstorming og instruksjoner fra mamman mine over telefon kom jeg i gang med mitt første strikkede putetrekk. Det blir spennende å se om det blir bra, eller om det faller i posen med uferdige strikkeideer. I will keep you updated.

Bare fantasien setter stopper. Kanskje blir det noen strikkede puter i julegave?

T x

Excuse me while I fall asleep

Da er første hjemmeeksamen i lektorstudiet mitt levert. Karakter vil jeg ikke få før hjemmeeksamen nr.2 er levert, en gang nærmere jul. Nicco er fortsatt på besøk og han og Arni kommer godt overens. Selv om Nicco synes det er svært vanskelig å ikke leke med Arni inne, tror jeg ikke han har det så aller verst :) Etter en lengre tur i lysløypa i går nøt gutta et gjørmebad i Bak-olsen. Dette til min store underholdning og Eivinds store fortvilelse (når vi kom hjem og skulle inn...).

Her leker gutta ute i et lite glimt av sol.

Det er morsomt å se hvor forskjellige de er. Niccos sterke Border Collie-gener gjør han kjapp, smidig og latterlig smart. Arni er fortsatt klumsete, men mye sterkere enn Nicco. Når Arnis labber er fire ganger større enn Niccos, er Niccos eneste, men likevel store fordel, at han kan løpe fletta av sin litt større kompis. Når Nicco står utenfor i band er det derfor Arni som har overtaket. Er de løs, har ikke Arni en sjangs.

Etter mye venting er endelig TENSen kommet hjem til meg. Nå skal jeg strømbehandle nervesystemet hver dag, og håpe at det, sammen med medisinene, vil gjøre hverdagen min litt lettere.

Det er skumle greier med den strømmen, spør du meg... Men må man, så må man...

T x

P.S: Vil bare kjapt nevne at det er Dreamcatcher kl.20:00 på Driv i kveld, og at jeg gleder meg til å se dere alle der! Vi har tre superfantastiske artister på plakaten, i kveld som alltid ;) Sjekk dem ut her:
Lauren Aquilina
Kristian Park
Mira Mireya

We'll sail on the high tide. Drift on the open sea.

I går var fantastisk. Etter å ha tilbragt mye tid på kjøkkenet når man egentlig burde skrive hjemmeeksamen ble det til slutt en treretters middag sammen med herlige Gaute og Maja. Når maten var inntatt og sukker-rushet fra desserten hadde kicket inn ble det spill og latter til langt ut i de små timene. Jeg tok selvfølgelig ingen bilder, men må få presisere at Maja og meg selv vant både i Fantasi og Alias, og er så lagt ubeseirede dronninger på vårt felt.

I dag kom gudmor sin lille venn på besøk. Nicco skal være her i en god uke og har allerede slått seg fint til ro. Den store utfordringen er å få han til ikke å leke med Arni inne. Dette er en regel vi har hos oss. Leking = ute. Inne er man rolig. Det er morsomt å se hvordan Arni fullstendig overser Niccos forsøk på leking, da Arni godt vet hva som er greit og ikke greit. Nå ligger de og sover med en halvmeters mellomrom, og det lover jo godt.

Arni og Nicco er særdeles flink til å 

sitte når det er godbiter i luften!

Disse to krabatene er så forskjellige som natt og dag, men er likevel kjempegode venner. Selv om Nicco er eldst er det Arni som er den rolige og avslappede, typiske Bernern. Nicco som er av rasen "Godt og Blandet" har fått aktivitetsnivået og intelligensen til Border Collien, som også har vært med på å forme eksteriøret hans. Det er få hunder som lærer like kjapt som Nicco. Med riktig trening kan man få han til å gjøre hva som helst. Men også uvaner lærer han latterlig fort ;)

Nå er det som tidligere nevnt tid for hjemmeeksamen. Jeg har helgen på meg til å fullføre det jeg har begynt å skrive, og til å finpusse det, før innleveringsfristen på mandag. Selv hvor spennende det jeg skriver om faktisk er, er det mange ting jeg heller ville gjort enn å sitte inne og skrive på en lørdag. Værgudene har slått til med noen dager med ordentlig vakkert høstvær. Bladene på trærne er gule, og ute i skog og mark er det tusenvis av farger og nyanser som ikke var der for en måned siden. Høsten i godt vær er et av naturens vakreste kunstverk, og det føles vondt å bare kunne se det gjennom vinduet.

Bildene er tatt på Kvaløya på denne tiden i fjor. 

T x

When she looks at his photographs I know love outlives the past

Formen tilltar. Sakte men sikkert blir smertene mindre og mindre fremtredende. Medikamentene jeg bruker virker, og selv om dosene er oppe i størrelse hest, kunne jeg ikke brydd meg mindre. Dosene skal justeres videre, og målet er å øke epilepsimedisinen i takt med en nedtrapping av andre smertemedikamenter. Jeg har lit til legene og satser på at de vet hva de gjør.

Forrige helg var en spennende helg. Både for meg og for Arni. Det var vår aller første deltakelse i utstillingsmiljøet, og selv om det bare var valpeshow 4-6 mnd, var jeg kjempenervøs. Som første mann i ringen kastet vi oss i det, og fullførte med glans. Arni oppførte seg eksemplarisk og viste seg frem bedre enn jeg hadde turt å håpe på. Med en fantastisk kritikk og lilla sløyfe i handa er jeg virkelig blitt bitt av basillen. Selv om Arni ikke nådde til topps, men kom som nr 2, skal vi prøve igjen neste gang sjansen byr seg!

Dommeren undersøker Arni

Foto: Siri Andersen

Prøver å huske alt Trine-Lise har lært meg og gjentar "lange steg" inni hodet mitt hele runden rundt

Foto: Siri Andersen

Arni og Mamman i fin symfoni. Oppmerksomme på hverandre. Kjærlighet.

Foto: Siri Andersen

Et forsøk på å stille Arni opp slik han skal stå. Det er vanskeligere enn det ser ut til. Det er hverken lett å få en valp til å stå med beina der du plasserer dem, eller se om du har plassert dem rett, siden du ser alt ovenfra...

Foto: Siri Andersen

Vi klarte oss bra! Stolt gutt -og stolt Mamma! <3

Foto: Siri Andersen

Vi sees på neste utstilling i Tromsø!

T x