Det er mange fordeler med å være 24 år når man starter på Universitetet. Hodet har fått modnet litt og synet på livet er kanskje litt annerledes enn da jeg var 19 og boblet over av ungdommelig overmot. Jeg vil kanskje ikke gå så langt som å påstå at jeg er voksen, men heller at jeg har klatret litt høyere i fjellsiden enn mange av mine medstudenter, og derfor har en litt annen utsikt.
Med noen år på baken blir det kanskje lettere å være strukturert. Jobbe hardt og forstå sammenhenger. Jeg er kanskje ikke like redd for å skille meg ut og for å svare feil i timene. Og jeg tenker kanskje ikke over hva andre måtte mene om meg.
Det er likevel ikke alltid en dans på roser, og følelsen av at man ikke passer helt inn vibrerer ofte under huden. Jeg er ikke opptatt av klær og mote. Sminkepungen min er heller tynn og fatteslig utstyrt. Jeg eier hverken leppestift eller rouge, og til helgen skal jeg ikke ut å drikke, men har planlagt en forfriskende fjelltur med hundene.
Spør meg om polarekspedisjonene på slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet, og om kampen om heder og ære mellom Scott og Amundsen, og jeg kan snakke i evigheter. Spør du meg derimot om antrekket til dama til Bernhoft på Spellemannsprisen må jeg nok melde pass.
Jeg er nå likevel med, og sitter sjelden alene på skolen. Om jeg omringer meg med såkalte "rosabloggere" eller usikre "bambier på glattisen" er meg ofte klekkende likegyldig. Som alminnelig utgangspunkt orker jeg ikke bruke energi på å hverken irritere meg over, eller kritisere andres meninger og standpunkter. Noen ganger koker det likevel over også i min tålmodighetskasserolle, og de 5 årene aldersforskjellen ofte utgjør, kan fort virke som 20 lange år. Når temaet rundt lunsjbordet utarter seg til en slibrig, usaklig og usmakelig drittkasting om personer som ikke er tilstede klarer jeg ikke la hverken moralene, prinsippene eller meningene mine forbli tause. Det gjør meg kanskje ikke til klassens mest populære, og fordommene mot nerder blir kanskje ikke mindre når man stille opp for noen det tydeligvis er sosialt akseptert å hate. Men jeg står fast ved at man på Universitetsnivå burde være voksen nok til å kunne ta opp problemer man har direkte med den det gjelder, og at slik mangel på folkeskikk burde vært gjenglemt på ungdomsskolen.
"If you're not part of the solution, you're part of the problem." - African Proverb
Så jeg fortsetter å være nerd. Fortsetter å klatre opp fjellveggen med formålet å engang komme til tops. Jeg vet at jeg ikke klatrer alene, og kan ikke få uttrykt hvor glad jeg er for at det er andre med samme idealer som meg, og som kanskje også kan kjenne at det vibrerer litt under huden midt i diskusjonen om den nyeste Louis Vuitton kolleksjonen. Jeg er meg. 24 år som førsteårsstudent. Og kjenner egentlig at det er helt greit. Det er kult å være nerd!
Foto: www.weheartit.com
Foto: www.weheartit.com
T x
