mandag 24. juni 2013

Wherever you are I know you're smiling

Det er alltid forferdelig trist å miste en god venn og denne gangen var intet unntak.



I elleve og et halvt år var du en trofast venn og et viktig medlem av min familie. Nå er du bare et sett med gode minner og vi kommer alltid til å savne deg. Du var så udødelig med dine mange liv. Til siste slutt var du full av godt humør og kjærlighet. Nå har du endelig fått slippe plagene og har det bedre et annet sted. Vi vil huske alle de gode stundene vi fikk sammen med deg og glede oss over dem. Sov godt, kjære Toya. Si hei til Mica.









mandag 27. mai 2013

Does she find it hard to sleep?

Da var hundeutstilling nummer to for i år unnagjort. I Hammerfest gjorde Arni det kjempebra og endte opp med følgende resultater:

Lørdag: Excellent, CK, BIR Junior, Res CERT, BHK 2 
Søndag: Very Good

Turen var flott, selv om været ikke akkurat slo til fra sin beste side. Heldigvis var utstillingen innendørs i Kvalsundhallen, så vi slapp å fryse oss ihjel!


I ringen

Fra venstre: Fia Fjong, Kurt, Amanda, Genzo, Arni

Lørdagens fangst

Etter to uker med intens eksamenslesing gikk turen til Skjomen sør for Narvik for utstillingen hvor jeg både skulle stille og være arrangør. Arni slo til og gjorde det fantastisk bra begge dagene! På søndag gikk han helt til tops i rasen og fikk sitt første CERT. Det var en overlykkelig mamma som hoppet på stive bein ut av ringen med verdens vakreste Arni ved sin side! Resultatene fra helgen ble som følger: 

Lørdag: Excellent, CK, BHK 2, Res CERT
Søndag: Excellent, CK, BHK 1, CERT, BIR

Begge dagene vant han Juniorklassen, men grunnet enormt mange påmeldte hunder ble det ikke gjennomført junior-finaler.


Rosettene fra lørdag

Rosetter fra søndag

Resten av søndagens fangst

Jeg trenger vel nesten ikke si at jeg er strålende fornøyd og kommer uten tvil til å fortsette å stille min vakre Bernergutt. Likevell var dette helgen jeg skulle få et innblikk i baksiden av medaljen. Dette var helgen hvor begret skulle renne over og hvor vennskap skulle ende. Jeg kommer nok til å trø litt annderledes i både berner- og utstillingsmiljøet fremover, og vet med sikkerhet at jeg fra nå av kommer til å kjøre mitt helt eget løp. 

Utstillingsmiljøet er jo kjent for å ikke være det beste miljøet. Det miljøet jeg så langt har fått et ganske positivt inntrykk av er av mange andre kjent for å være der hvor man er ekle med hverandre og måler hverandre etter hvor bra hundene klarer å prestere i ringen. Hvor man avler på helt feile premisser og driver rett frem dyremisshandling for å oppnå best mulig resultater i hundeversjonen av våre "skjønnhetskonkurranser". Jeg har nok aldri tvilt på at dette kunne være tilfellet i enkelte kretser, men jeg viste ikke at jeg selv kjenner til slike mennesker. Holdningene mine har endret seg, og i frykt for å henge noen ut vil jeg bare legge et lokk på hele greia og glemme helgen fortest mulig. 

Desverre er det ikke bare jeg som har hatt dårlige erfaringer i helgen, og selv om vi tilhører forskjellige miljøer er vi nok enige om at enkelte mennesker ikke burde få lov til å være en aktiv del av utstillingsmiljøet. 

Blogg av viilire

Jeg er heldig som har en hund som gjør det bra på utstilling. Han er et godt eksemplar av rasen sin og dommerne liker han. Likevell er han bare en hund. En hund, ikke en utstillingsdokke. Jeg driver med utstilling fordi jeg elsker hunden min, og jeg elsker å gjøre ting sammen med han. Det viktigste er likevel at han får lov til å være en hund. En frisk, lykkelig, liten mann som kan nyte hundelivet på sine egne premisser!

Lukten av sommer

Lille, vakre Arni

Arni leker med reven sin

På fjellet

Sammen med mammaen sin

Pause mens de to-beinte spiser nistepakka si

Hundens helse (både fysisk og psykisk) og velvære skal ALLTID komme først! Så lenge Arni er lykkelig er jeg lykkelig! Uansett premieringer! Til evigheten og forbi!

T x

mandag 6. mai 2013

You're such a big star to me

I frykt for at jeg allerede nå har snakket alt for mye om eksamen, eksamensnerver og skole generelt, skal denne bloggen handle om noe helt annet som opptar ganske mye av min tid akkurat nå. Hundeutstilling. Det er ikke sikkert det er særlig mer interessant enn min eksamenslesing, men det er nå det som surrer i hodet mitt.

Til helgen skal jeg og Trine-Lise ta med oss Arni, Amanda og Genzo og legge i vei mot Hammerfest og utstillingen arrangert av Hammerfest og Omegn Hundeklubb og Vest Finnmark Fulgehundklubb. Vi spenner campingvogna fast og legger ut på en real jentetur. Med utstilling både lørdag og søndag (og forhåpentligvis så godt vær som værmeldingen sier i dag) er jeg overbevist om at dette blir en knall helg! Jeg gleder meg stort!


Arni poserer med sløyfa si etter en solid 2.plass i valpeshowet. 
Det var før han spiste den opp...

Jeg og Arni i ringen på NKKs utstilling i Tromsø september 2011.


Nå har Arni nettopp gjennomgått sin første store nerdrøyting og er nesten uten pels. Han har også vært plaget med magen i en periode, så jeg føler at han er litt i tynneste laget om dagen. Det kan derfor bli spennende å se hvilket utfall utstillingen får, og jeg kjenner meg ikke sikker på at vi kommer til å ta hjem så alt for gode plasseringer, selv om han er verdens nydeligste hund! ;) Morsomt blir det likevell, og med Trine-Lise som mentor blir det nok svært lærerrikt!

T x

tirsdag 30. april 2013

She was educated but could not count to ten

Eksamen. Et av verdens mest skremmende ord. Iallefall skremmer det vannet av meg, gir meg søvnløse netter og garantert flere grå hår i toppen. Om to og en halv uke skal første eksamen avholdes, og jeg har allerede hatt ett nervesammenbrudd. Tanker som "pensumet er alt for stort", "jeg kan ingenting", "det er ikke nok tid" og ikke minst "wæææææææææææææææ", går på repeat i hodet mitt for tiden. Jeg har nå fått laget meg et system for hvordan jeg skal få dekket mest mulig pensum på kortest mulig tid og har god tro på det! Både i dag og i går har jeg hatt kollokvie med noen supre jenter som har gitt meg tilbake troen på at jeg skal klare å komme meg gjennom dette. Smil! Heldigvis har vi flere dager vi skal møtes, så dette må vel gå greit.


Den neste måneden skal jeg altså tilbringe i bøkene mine. Søndagen som allerede har gått ble ikke brukt på tur, men til å lese og lage tankekart. Det er ikke veldig kult, men må man så må man. Jeg gleder meg til å få tilbake livet og friheten så snart mai er over! Hipp hurra!

T x

tirsdag 23. april 2013

No time for loosers

22. april var det klart at Manchester United er årets seriemestere. Etter en fantastisk hattrick av Robin van Persie mot Aston Villa kunne de røde feire sitt 20. ligagull. Ingen over, ingen ved siden, laget som ligger mitt hjerte så nært er igjen Englands beste fotballag! 






Med et digert smil om munnen og et bankende, rødt hjerte kunne jeg legge meg lykkelig i går, selv om Eivind ikke var like entusiastisk ved min side. I tider som dette er jeg glad for at jeg er så heldig at jeg i barndommen utviklet fotballfølelser! 

Stolt unitedsupporter! <3

T x





De siste 20 årene:
2012-13: Manchester United

2011-12: Manchester City
2010-11: Manchester United
2009-10: Chelsea
2008-09: Manchester United
2007-08: Manchester United
2006-07: Manchester United
2005-06: Chelsea
2004-05: Chelsea
2003-04: Arsenal
2002-03: Manchester United
2001-02: Arsenal
2000-01: Manchester United
1999-00: Manchester United
1998-99: Manchester United
1997-98: Arsenal
1996-97: Manchester United
1995-96: Manchester United
1994-95: Blackburn Rovers
1993-94: Manchester United
1992-93: Manchester United

fredag 19. april 2013

But the sun came up again

Påska 2013 er herved historie, men skisesongen er enda ikke over. I Tromsø har det lavet ned snø mens resten av Europa spammer facebook med bilder av grønt gress og tøysko. Som alle andre Tromsøværinger har jeg derfor fått måkket min andel snø og kjenner at det ikke hadde gjort vondt med snøfrie gater. Likevell er jeg ikke helt færdi med skigåingen, og selv om sola har beæret oss med noen heftige snøsmeltingsdager er det ikke bart enda, og skiene er derfor ikke pakket vekk!

Påsken startet hjemme hos Mamman mine på Senja. Med Eivind, Arni og pulken ved min side fikk vi utforsket skiforholdene på sør-Senja. Desverre ble dette begrenset av en enormt høy skredfare (4 på skalaen) hvor tre unge menn fra Skaland allerede var blitt offer for naturkreftene. Vi måtte derfor holde oss på flatmark, men ut kom vi oss, og fint hadde vi det!

Videre gikk turen til Øverbygd og hytta sammen med Randi, Arild og Toya. Der ble det mer skigåing og hyttekos med rødvin, spill og latterkramper.

Alle bildene som følger er tatt med min halvmoderne mobiltelefon, og kvaliteten er derfor ikke stort å skryte av...!


Enda godt man har traktor når man skal på tur med 
ski, hund, pulk og oppakning! <3 Tigra <3

Eivind og pulktrekker Arni på tur i Ånderdalen nasjonalpark

Ånderdalen i mitt <3

Ego tar seg en pust i bakken etter å ha grynnet vei opp mot Åndervatnet.

Sør-Tranøy viser seg fra sitt aller beste

Humøret er på topp når sola endelig beærer oss med sitt nærvær

Vakre Senja

Fjæra på Lekangsund ble det perfekte stedet for påskelunsjen den dagen

Fjæra på Lekangsund

Ånderdalen i et lite solgløtt

Jeg er ikke kjent for å ha grønne fingre og måtte skynde meg å knipse et bilde av påskelilja mens den ennå sto oppreist. Den vandret desverre heden bare et par dager etter bildet var tatt..


Nå blir hverdagen brukt til eksamenslesing, og nervene har allerede begynt å feste et godt tak om mellomgulvet. Det er under en måned til første eksamen skal avlegges på universitetet, og da går det bare slag i slag med eksamener og utstillinger. Jeg trøster meg med at når juni kommer har jeg tidlig sommerferie, og det gleder et turhjerte!

T x

mandag 25. mars 2013

6 feet tall, maybe more

Jeg følte det var på høy tid med en liten ansiktsløfning på bloggen min, og dette ble resultatet. Bakgrunnen er et bilde av Soltinden jeg tok på St.Hans-aften i fjor, mens headeren er min kjære Eivind og Arni på vei opp på Austeråsfjellet. Hipp hurra.

Nå som Arni har passert sin første bursdag og dyrelegen mente han var svært fast og "ferdig" i fasongen, er det på tide at han begynner å lære seg å jobbe på fjellet. Jeg har derfor modifisert pulken som jeg har blogget om tidligere, og i dag fikk Arni trekke den for første gang i sitt liv. Pulken var tom, og turen var ikke lang, men jeg er så imponert over den flinke hunden jeg har. Uten å vise tegn til redsel, stress eller frustrasjon la han i vei ut på tur med pulken bak seg. Den eneste utfordringen vi støtte på va når han skulle gjøre nr.2 og ikke kunne svirre rundt og rundt... Dette løste seg likevell og resten av turen gikk smertefritt. Arni jobbet som en helt og virket svært stolt over å få jobbe ordentlig på tur. Lille Liten er blitt stor. Sukk.

Litt uklart, men fin likevell!

Det er godt å rulle seg litt også

Vakre lille Liten er blitt stor!

Det er lov å lukte selv om pulken er med.

T x