I want you to know, I count my lucky stars

Skjelvende som et aspeløv, med minimalt med søvn, kvalmen langt opp i halsen og en kaffekopp i handa møtte jeg i dag opp til min aller første universitetseksamen. 45 minutter for tidlig ute, bare i tillfelle rottefelle. 45 minutter som ble brukt til frenetisk å bla gjennom bunken med tankekart jeg hadde tatt med meg, uten å skjønne noe jeg leste. Inni magen var det en diger kampestein som hoppet ukontrollert rundt og resulterte i kaldsvette, stamming og flakkende blikk for undertegnede. Da navnene våre endelig, men ikke et minutt for tidlig, ble ropt opp og det var vår tur til å grilles i 40 filosofiske minutter, skjedde det magiske som alltid skjer når jeg skal muntlig eksamineres. Den digre kampesteinen vet sitt eget beste og legger seg til ro i bunnen av magen. Alle sansene skjerpes. Magemusklene strammes, og lyder og lukter intensiveres. Jeg er klar til kamp.

Første spørsmål kom, og jeg kunne svaret. Jeg åpnet munnen og ordene strømmet ut. Både jeg og Maria lot kunnskapene flomme ut av oss og fylle rommet. Spørsmål etter spørsmål resonnerte vi oss frem til. Vi jobbet som et team og utfyllte hverandre slik som bare vi kan. Plutselig var det over. 40 minutter var som 4 minutter, og vi ble bedt om å vente på gangen. Jeg sverger på at ventingen på dommen varte like lenge som selve eksamineringen. Hadde vi snakket bare bambus? Hadde vi svart på spørsmålene? Hva skjedde egentlig?

Therese Hansen - Examen philosophicum - karakter B. Knallgod muntlig eksamen. Noen svakheter ved den skriftlige. Karakter B.

Jeg er fornøyd. Mest fordi det endelig er over. Jeg kan leve lykkelig med en filosofisk B på vitnemålet mitt. Et lite skår i gleden er det likevel at jeg om en uke skal gjennom en skoleeksamen i et pensum jeg ikke kan. Ex.fac. står for tur, and there is no rest for the wicked. Det er ikke annet å gjøre enn å dykke ned i nye bøker og produsere nye tankekart, mens jeg kan kjenne at en ny kampestein allerede er i anmarsj inn imagen. La oss bare inderlig håpe det går like bra neste gang.

HAPPINESS IS

...DANCING AROUND 

YOUR FLAT LIKE A 

MANIAC...

...HAVING SOMEONE TO

SHARE YOUR NERVES WITH...

...GETTING PRESENTS...

...HEARING SOMEONE SAY 

YOU MAKE THEM HAPPY...

Shivering like a leaf, with not nearly enough sleep the following night, sick to my stomach and with a cup of steaming hot coffee in my hand, I went to uni for my first exam today. 45 minutes early just in case... 45 minutes I spent frantically looking through my notes and not understanding anything. Inside my tummy a huge stone went crazy jumping uncontrolled around, making me sweat and stutter, whilst my eyes were flickering, not able to focus on anything. When our names finally, but not a minute to early, were called up, and it was our turn to be philosophically grilled in 40 minutes, the magic thing happened that always happens when I am going into an oral exam. The stone knows it's own best and settles in the bottom of my tummy. All my senses intensifies, my abs are tensed, I am crouched and ready to fight.

First question came, and I knew the answer. I opened my mouth and the words just came on their own. Both me and Maria just let our knowledge flow out and fill the room. We worked like a team. All of a sudden it was over. 40 minutes felt like 4 minutes, and they told us to wait in the hallway. I swear the waiting was longer than the exam itself. How did it go? Did we talk mambo-jambo? Did we answer the questions? What happened really?

Therese Hansen - Examen philosophicum - B. Great oral exam. The written one had a few flaws. B.

I am satisfied. Mostly because it is over. I can live happilly with a philosophilcal B on my diploma. I am sorry to say I am not done yet. In a week I've got my next exam in a curriculum I don't know. There sure is no rest for the wicked, and I know that all I can do is dive into more books and pray to Jebus I'll survive the next one.

T x

Now I'm a fat house cat

Onsdagen var helt fabelaktig. Ettermiddagen og kvelden var iallefall det. Jeg hentet Siri på skolen og etter å ha rallykjørt Gabriel til Pappan mine, satte vi kursen mot kinoen og Twiday. Oh -yes, si hva du vil, men vi hadde det helt fantastisk. <3 Det er lenge siden jeg har ledd og grått så mye om hverandre. Film nr.1 startet klokken 16:30, og 02:15 gikk vi ut derifra. Firkanta i øynene, sliten, men fornøyde og med et blodsukker så høyt opp i taket som man bare kan ha etter å ha inntatt kinogodt gjennom fire filmer i strekk.

Happy camper

Det er vel ingen hemmelighet at Breaking Dawn Part 1 er blitt slaktet av filmkritikerne, og objektivt sett kan jeg skjønne det. Jeg innrømmer gjerne at filmen ikke står så veldig bra på egenhand. Du må utvilsomt ha lest bøkene (gjerne mer enn 1 gang) for at det skulle gi noen som helst mening. Likevel føler jeg at det var en utrolig bra gjengivelse av boken, og jeg aner ikke hvordan de kunne ha laget den bedre. Jeg er fornøyd og jeg kommer til å se den både en og to ganger til. Når neste del kommer er vi nok klar for ny Twiday :D

HAPPINESS IS

...WATCHING YOUR FAVOURITE

MOVIES WITH YOUR BEAUTIFUL

SISTER WHEN YOU'RE 

EQUALLY MENTAL...

...WEARING KNITWEAR...

...WATCHING THE SNOW FALL...

Wednesday was fantabulous. Well, the afternoon and evening was. After picking up Siri and delivering Gabriel at my dads house, we headed down to the cinema for Twiday. Oh -yes, say whatever you like, but we had a fantastic time! <3 It's been ages since I've laughed and cried so hard at the same time. 

We entered the cinemas at 4.30pm and left at 2.15am with square eyes, tired and with the level og sugar in your system you only get when consuming moviesnacks through 4 movies on a row...

It's no secret Breaking Dawn Part 1 got slaughtered by the critiques, and that I can understand. This is that kind of movie where you've had to have read the book (preferably more than once) to be able to fully appreciate. Still I felt it served the book justice, and I honestly can't say how they could do it any better than that and still be loyal to Stephanie Meyer. I'm pleased with it, and I guarantee you I will see it again both once and twice. When part 2 is ready for the cinemas, we'll be up for another Twiday for sure! 

T x

After a long and sleepless night, how many stars would you give to the moon?

Stillheten har senket seg over leiligheten. Gabriel har lagt seg til å sove, og Mica har fulgt hans eksempel. Jeg venter på at kjæresten skal komme hjem, slik at vi kan lage oss litt mat og kose oss før også vi tar kvelden. Jeg jobber og leser så øynene mine går i kryss. Semestrets første eksamen nærmer seg med stormskritt, og jeg kjenner klumpen i magen vokse for hver dag som går. Liselottemine er i London og jeg skulle ønske jeg kunne vært sammen med henne i den deilige musikkverdenen vår, istedet for å måtte vri hjernen min i en filosofisk retning de fleste våkne timene av døgnet mitt. 

Når det blåser som verst, og Anfinn Stigen kan være glad han ikke har mulighet til å få en bæsj i postkassa, er jeg så ubegripelig heldig å være velsignet med den nydeligste kjæresten man kan tenke seg. I går kom han hjem med sushi og blomster til en utslitt liten sjel. Ingen lyser opp dagen og varmer hjertet mitt slik som Eivind kan. Jeg kan ikke annet enn å smile og tenke med meg selv at det skal bli fint å bli 150år gammel sammen med han. 

The beauty of entangeled souls

To dager med snefall gjorde at Tromsø viste seg i sin vakreste vinterdrakt. Verden formelig lyste opp og med dype åndedrag kunne jeg fylle lungene med den herlige duften av vinter, mens jeg måkte frem bilen. At klokken viste alt for tidlig gjorde plutselig ingenting. Den varme dyna var hjertelig byttet ut med boblejakke, lue, votter og skjerf, og med barnlig glede nynnet jeg "det sner, det sner, tiddelibom."

Hele dagen mens jeg har sittet inne med en bok tredd over hodet har det kriblet i magen etter å få gå ut å leke i snøen. Lage snømann, ake og kaste sneballer. Men bortsett fra et par små turer, som selvfølgelig involverte litt lek sammen med Mica, har fornuften klart å holde meg til eksamensforberedelsene mine. Utover dagen ble det varmere og det nydelige snefallet ble forvandlet til regn. Nå er ikke bakken dekket med kram, deilig snø lengre, men druknes nå i en grå, våt sørpe. Lufta er rå og veiene såpeglatte. Jeg angrer på at jeg lot fornuften styre og ikke brukte de lyse timene av dagen i dag ute i snøen. Heldigvis kommer det nok mer snø utover vinterdagene, og neste gang skal jeg love deg at jeg ikke blir sittende inne. Hvem bryr seg vel om fornuft?

T x

It's not acting, it's reacting

Jeg elsker sjokolade. Det har jeg alltid gjort, og jeg ser ingen tegn på at det noen gang skal endre seg. I kveld, siden det er lørdag, bakte jeg min favorittdessert; sjokoladefondant. Oppskriften jeg har fått fra Mariamine holdt til 8 stykker, og jeg så ingen grunn til å skulle halvvere den. Jeg må vel innrømme at jeg hadde tenkt at jeg skulle få litt mer hjelp av Eivindmine til å sette til livs disse små bitene av himmelriket, men det var ikke mye hjelp i han. 7 sjokoladefondanter ble litt i meste laget, selv for meg. Det som ble til overs har jeg satt i kjøleskapet, og jeg nekter å la en eneste liten bit gå til spille. 

Bildet er ikke mitt, men selv etter all sjokoladen 

jeg har inntatt ser det alldeles himmelsk ut!

Bildet fant jeg HER 

En annen ting jeg elsker er en mann som uten å vite det har vært en av mine aller beste venner siden tidlig nittitallet. Jeg har aldri møtt han personlig, men i sommer fikk jeg for første gang se han i levende live. Og det var ikke mindre enn det største øyeblikket i mitt liv. Man kan si hva man vil, men slik er det altså. Denne mannen er ingen ringere enn Robert Peter Maximillian Williams, og jeg har fulgt han siden han ble med i Take That da jeg var en liten sprettsjit, gjennom hele hans solo-karriere, og nå når han er sammen med gutta i Take That igjen. Uten han vil jeg ikke engang tenke på hvor jeg hadde vært nå.

Foto

Hvordan kan man ikke elske denne mannen? xD I det siste har jeg hatt en ordentlig Robbie-periode, med alle hans album på mix på iphonen, i tillegg til at jeg har pløyd gjennom tre av konsert-dvd'ene jeg har av han. (De jeg mangler står øverst på ønskelisten til jul. Så vet dere det.)

Dette bildet er mitt. Tatt på Wembley Stadium 

da jeg endelig fikk oppfylt drømmen. 

Enda litt bedre ble det da jeg fikk dele det 

sammen med den beste Liselottemine

 <3 Nobody gets me the way you do <3 

Min favoritt Robbie sang? "Angels" ville vel vært det åpenlyse svaret, og ja, jeg gråt da jeg sto fremst blandt publikum og sang den sammen med han i juli, men det er noe helt spesielt med "Me And My Monkey" performed live at Knebworth, 2003. Den slår luften ut av meg hver gang jeg ser den, og gåsehuden er synlig fra Mars... 

Da får det være nok om min kjærlighet til sjokolade og en artist jeg aldri har møtt :P Liver her i Hansmarkveien er bare helt fantastisk. Jeg flyter rundt på rosa skyer i min lille himmel sammen med den fineste og beste mannen man noen gang kunne tenke seg, og verdens søteste lille hund. De er ute å løper mens jeg kommer meg etter sjokoladesjokket. Jeg er lykkelig, og nyter det. 

Lesingen går fremover, og jeg prøver å ikke tenke på at det er under tre uker til jeg skal opp til muntlig eksamen i Ex.Phil... Tankekartene blir mange, og jeg håper bare noe av det klarer å sitte på innsiden av hodet, og ikke bare på papiret. 

I dag ble jeg ferdig med boken "Water For Elephants", og i DVD-hyllen står den filmatiserte versjonene. Jeg gleder meg til å se den. Til helga, kanskje?

HAPPINESS IS

...SINGING ALONG TO 

YOUR FAVOURITE MUSIC...

...WAKING UP WRAPPED IN A COUPLE OF

STRONG, WARM ARMS...

...THE SCENT OF WINTER...

...CHOCOLATE...

T x

The actor hasn't learned the lines you'd like to hear

Det må vel kunne sies at det er på høy tid å tørke støv av min kjære blogg. Dere har kanskje hørt unnskyldningen før... Det har skjedd så mye i det siste. Jeg har hverken hatt tid eller hode til å blogge noe fornuftig og alt det der... Slik er det altså blitt. Bloggingen har ikke fått den høyeste prioriteringen, og om jeg skal være ærlig, vil den nok neppe få det i fremtiden heller.

Likevel sitter jeg her og trykker på knappene, med det formålet å formulere noe ikke så halvgærnt som jeg føler må formidles til omverdnen.

Det er ingen tvil om at sommeren er langt forbi og sterainlysene setter stemningen i vårt nye hjem. Sofa er på plass og hjemmet begynner virkelig å ta form. Vi har fått et tillegg til vår lille familie her i Hansmarkveien og jeg kunne ikke vært lykkeligere. Min kjæreste Mica er flyttet inn hos oss og det går bare strålende.

Jeg og Maria mine kjørte til Senja på mandag, ens ærend for å hente Mica hjem til byen. Meningen var at vi skulle kjøre tur/retur og være hjemme til en vettug tid mandags kveld. Slik ble det ikke. Da vi var kommet oss frem begynte Mamman mine, utspekulert som hun er, å vise oss alt det nye hun hadde laget i sitt lille scrappehjørne. Det tok ikke lang tid før både jeg og Maria var solgt. For å feire at semesteroppgaven i Ex.Phil. var levert tilbrakte vi halve natten sammen med Mamman mine og Gudmor Ann-Grethe, hjemme i mammas varme scrappehimmel. Det er lenge siden jeg har kost meg slik, og selv om natten ble kort var det så verdt det.

Nå ligger Mamma sitt lille hjerte på sin egen sofa og sover, mens kjærestehjertet ligger på sofaen ved siden av meg og "slapper av". Jeg elsker min lille familie og vårt varme hjem. <3

HAPPINESS IS

...HEARING DOGPAWS LURKING

ACROSS THE FLOOR... 

...SHARING A LOLLY WITH 

YOUR BEST FRIEND...

...THE SOUND OF YOUR

MAN SLEEPING...

Crackeled beauty. En rose jeg fikk fra den herligste Torje på FN-dagen <3

Owl fever <3

I guess it's about time I wipe some dust of this old blog. With all the stuff going on I am afraid to say that my blogging haven't had the highest priority. And to be honest, I don't think it will in the future either. Well here I am. And I'll be rambling on about some of the stuff happening that I think the world should k now.

There is no doubt that the summer is long gone. Candles are setting the mood in our new home. We've got the new sofa in place, and the flat is really coming along together nicely. We've got an addition to our little family, and I couldn't have been happier. My beloved Mica has moved in with us and she's settled in very quickly.

Me and my Maria drove back home to Senja three days ago to take Mica home to Tromsø. We were supposed to go back and forth, and be home in recent hours on Monday. That didn't happend. When we arrived at my Mum's house she, ---, started showing us all the fancy stuff she'd made in her little scrapping-corner. It didn't take long before we were both sold, and the night was spent with my Mum and my Godmother in our own little scapping-heaven. <3

Now Mommy's little heart is sleeping on her own little dog-couch, whilst my beautiful boyfriend is laying next to me "resting". I love my little family and our warm and loving home. <3

T x