mandag 30. april 2012

If I am not mistaking, this is my heart breaking

Det skulle ha kommet en blogg om hvor fantastisk København var forrige helg. Om det gode været og det grønne gresset. Om alle de herlige menneskene jeg ble bedre kjent med, og om alle de morsomme tingene vi gjorde sammen. Selv hvor sant det enn er, er det desverre ikke det denne bloggen kommer til å handle om. De store smilene i fjeset våre da vi landet i vinterparadiset forrige mandag, klare til å fortelle om hvor vakker København var, ble brått snudd om til gråt og fortvilelse da vi fikk høre den forferdelige nyheten om hva som hadde skjedd på hjemmefronten mens vi var utenbys.

Vår aller kjæreste lille skatt, Mica, er blitt syk og hadde i helgen utvist agressjon ovenfor en, for henne, vilt fremmed mann. Etter konsultasjon med veterinær på tirsdag viste det seg at Mica mest sannssynlig har hjernesvulst. Alle tegnene som vi har bagatellisert over en tid, toppet med hendelsen i helgen, tyder på at vårt lille hjerte er syk og har vært det en stund. Avgjørelsen er en av de vanskeligste vi har måttet ta, og iløpet av noen få dager vil vi måtte ta farvell med vår elskede Mica.

I helgen som var samlet hele familien seg på Senja. Mica var i sentrum, og selv om det var ubegripelig tøft å vite hvorfor, var det litt godt å kunne være sammen om tankene. Hun har siden vi kom hjem fra København blitt betydelig dårligere i formen. Hun klarer ikke gå lange turer. Koordinasjonen er blitt dårlig og hun har med jevne mellomrom hefige skjelveanfall med hyling og gråting. Det er tydlig at hun har vondt og ser helst at hun bare kan ligge på fanget.

Dyrelegetimen på torsdag kan nesten ikke komme fort nok samtidig som den er så alt for nært forestående.
















Kjæreste Mica, du kommer til å bli dypt savnet og vil aldri bli glemt! Vi elsker deg!!

T x

fredag 13. april 2012

Destiny is calling

16. april legger min herlige venn Jim Robert Thorbjørnsen og to av hans kompiser ut på Grønlandsekspedisjon. Siden september 2011 har disse gutta planlagt turen på 600km fra vest til øst over Grønlandsisen. 

Foto: Wikipedia



De starter i Kangerlussuaq


Foto: WOGAC



og skal ende eventyret i Isotorq


Foto: Panoramio



Trekkende på pulker med tilsammen 210 kg utstyr planlegger de å bruke 3 uker og 4 dager på turen. De har lovet meg å oppdater jevnlig på deres HJEMMESIDE og på FACEBOOK-siden deres. Jeg kjenner at jeg gleder meg noe enormt på disse guttas vegne. Jeg kommer til å følge dem hele veien fra skolebenken, og håper at du også gjør det! Alle som kjenner meg vet at å gå denne turen også er en av mine store drømmer, noe som gjør det hele litt ekstra stas!

Jeg ønsker dem lykke til på eventyret, og gleder meg til å høre fra dem!


Jim 
Foto: http://nordnorsk-friluftsliv.no/

Tx

torsdag 12. april 2012

You're hopeless because you say the truth

Påsken er over nå. Det er det ingen tvil om. Mengdene skolearbeid jeg hadde fortrengt for en uke siden har nå tatt meg igjen og jeg kjenner jeg begynner å svette med tanken på at eksamen nærmer seg. 

Da vi endelig kom oss avgårde til Skjærhaugen i Øverbygd, ble resten av påskeferien tilbragt der, på hytta til svigerfamilien. Været har stort sett vært helt fantastisk, og skiene har virkelig fått komme til nytte. Det har vært hærlig med et lite avbrekk fra hverdagen, og etter at kortisonbehandlingen av kjeveleddet begynte å virke ble det virkelig helt fatastisk å være Therese! Tror det har vært rimelig fantasisk å være Mica også! Hun har tusslet rundt uten band og restriksjoner hele dagene, lekt med Noka og Toya, omringet av hester, sauer, gjeiter og mennesker hun elsker. 


Noka

Toya


Hver dag har vært fylt med skiturer og lek. Hjertet har vært nært ved å springe ut av brystet av lykke for familiens lille øyensten. Det er lite som kan gjøre deg varmere innvendig enn å se lykken og den uendelige kjærligheten stråle ut av lojale, hengivende hundeøyne. Det er også lite i verden som er så ekte som hundelykke. Ingen kan heller vise det like godt som en lykkelig hund med sine krumsprang og sitt herlige levende kroppspråk! 




 Fisk ble det også av familiens forsørgere. (Jeg faller ikke under den kategorien og venter fortsatt på min første fisk på isen. Kanskje neste gang!)





Det har ikke bare handlet om lek og kos i snøen (selv om det har vært en stor del av påskeferiegleden). Det er noe helt spesielt med å være på en hytte. Stemningen og roen som senker seg når man sitter på hytta med en kabal eller et kryssord og et glass rød vin i handa, ligner ikke noe annet. Bekymringene legger man igjen i byen og den friske luften blandet med knitring fra peisen og superundertøyet på kroppen lager en egen liten rensende magi. Man er aldri sammen slik man er sammen på tur! Og man er sjelden så lykkelig som man er på tur! Iallefall gjelder det for meg!




Så mens jeg har påskeferien delvis i bilder og delvis friskt i minne stålsetter jeg meg og kaster meg inn i en pre-eksamen fase som ikke er like lys og vakker, men som man må gjennom. Lykkelig vitende om alle de fantastiske menneskene og dyra jeg har rundt meg tenker jeg at jeg egentlig er utrolig heldig! Å måtte ta eksamen er vel ikke det verste som kan skje!

T x

onsdag 4. april 2012

Things are gonna look up

Påsken har så langt ikke blitt helt som vi hadde planlagt. Helsen har skrantet både for meg og Eivind, og det har resultert i at vi har måttet holde oss i ro tross det nydelige været og fri fra jobb og skole. Nå er vi  derimot begge på bedringens vei og bestemte oss i går for at vi i dag skulle legge turen til hytta i Øverbygd. Selv om vi må holde oss i ro føles det likevel mer som påske og ikke minst ferie å holde seg i ro på en hytte. 

Dagen i dag har gått med til litt forfalt skolearbeid og pakking. Da vi endelig var klar til avreise bestemte Pila seg for at han ikke ønsket å kjøre den lange veien til Øverbygd, og valgte derfor å mørklegge sin venstre side. Etter to timer med mekking og makking på Statoil Nansenplass, måtte vi gi tapt og innse at det ikke ville bli lys i lykta i kveld. Påsketuren vi hadde gledet oss så veldig til endte opp hjemme i leiligheten etter en liten rundttur i Tromsø sentrum. Nå sitter jeg her med stearinglysene tent og later som om jeg er på hyttetur. 

Forhåpentligvis kommer vi oss avgårde i morgen og kan kose oss resten av påsken med familie og påskeglede.

T x