Fly the ocean in a silverplane

Med deilig julefred i min egen stue sitter man godt plantet i sofaen og venter på at influensaen skal la meg være i fred. Jeg har på rekordtid konsumert en hel pakke CuraMed og kan ikke la vær å legge merke til advarselen på baksiden av pakken som forteller meg at CuraMed "kan virke avførende ved store inntak". Jeg satser på at bare en pakke ikke kategoriseres som "store inntak".

Det fantastisk deilige med å være syk er at jeg har akkurat passe med energi til å sitte på sofaen uten å få hverken enorme mengder oppsamlet energi som bobbler under huden, eller det minste dårlig samvittighet for alt det jeg ikke har fått gjort. God samvittighet kan jeg derimot ha, for endelig å ha fått sett min yndlings Mini-Series igjen; Band of Brothers, inkludert dokumentaren med de gjenlevende fra Easy Company. Nå står The Pacific for tur, og jeg håper å ikke bli skuffet.

Selv om det har gått med et visst antall timer til soving og TV-seing har jeg likevell klart å skvise inn litt tid til å se på gamle bilder og mimre på ordentlig, nostalgisk vis. Gamle bilder fra en svunnen tid, foreviget på en vinyl-CD av Lillebror, fikk frem heller blandede følelser i meg. Noen herlige minner hvor man ikke klarer å la vær å smile, mens andre hvor man enkelt og greit trykker "delete".

Noen av bildene som bragte fram, ene og alene, smil og savn var bildene fra mitt første USA besøk i 2008. En overhvelmende lengsel etter friluft, hiking, bading i iskaldt vann og fantastiske mennesker som deler mine verdier i livet, våknet i meg, og dersom pengene hadde vært på kontoen hadde nok billettene allerede vært bestilt. La oss bare håpe det ikke blir så alt for lenge til neste gang jeg får møte min Amerikanske familie, The Schmidt family <3

My American brother, Andre...

And his beautiful wife, Elizabeth.

Me and Andy made a 

swimmingpool in the frozen lake

And yes, we did go swimming in i!

Dette er definisjonen på gode minner, og jeg gleder meg til, i 2012, å skape flere av den sorten. Erfaringen min tilsier at nyttårsforsett ikke nødvendigvis er det som resulterer i de beste minnene, men at de opplevelsene du vil huske med et smil om munnen som regel kommer av seg selv. Aller helst når de ikke har vært planlagt på forhånd. 

Jeg ønsker alle mine blogglesere en videre god jul og en herlig nyttårsfeiring!

Lucy <3

T x

I'm gonna pick up the pieces and buid a lego-house

I går kveld ble jeg konfrontert med det faktum at bloggen min ikke skriver seg selv. Eivind spurte meg, selv om svaret var rimelig åpenlyst, om det var lenge siden jeg hadde blogget? Svaret er ja. Det er lenge siden. Det er bare en av de mange tingene som jeg skulle gjøre, men ikke fikk gjort. 

Men bloggingen er ikke det eneste som er nedprioritert. Etterveksten, som er blitt en halv mil lang, farger seg heller ikke selv. Julekortene som skulle lages og sendes ligger fortsatt i sine enkle deler sammen med resten av scrappeutstyret, og julebrevene eksisterer bare som tanker inni hodet mitt. "Hvor ble det av alle klærne mine?" er et spørsmål både jeg og Eivind har måttet stille oss, da klesvasking plutselig var blitt noe jeg hadde tenkt å gjøre. Alle de kule pepperkakeformene jeg gikk til innkjøp av i et overmodig øyeblikk tidligere i høst, er fortsatt like blanke og fine som om de skulle vært ubrukt. Det kan vel gjerne forklares med at det er nettopp det de er. "Du har støv på hjernen" er noe jeg har hørt mer enn en gang. Nå kan jeg konstatere at det er sant. Om ikke I hjernen, så iallefall utenpå hodet. Vasking av hus ble også noe jeg hadde tenkt å gjøre. Nå sitter jeg her og plukker hybelkaniner ut av håret. Jule- og adventspynten ligger godt nedpakket i kjelleren til Mamma hjemme på Senja og selv om jeg hadde tenkt å hente dem før desember har det også måttet bli med tanken.

Denne høsten har sust forbi og jeg kan ikke fortelle hvor den er blitt av. Det eneste jeg vet er at det er 12 dager igjen til jul, 2 dager til semesteroppgaven min i juss skal være levert og 1 dag til høstsemestrets siste Dreamcatcher, nemlig Julehallaisen, skal avholdes med brask og bram på Driv. 

Jeg vet også at selv om bloggen ikke oppdateres så ofte som den burde, etterveksten ikke er definisjonen på vakker, julekortene, så vel som julebrevene, antageligvis ville blitt satt mer pris på om de hadde dukket opp i noens postkasse enn å bare eksistere inni hodet mitt, selv om pepperkakebakingen helt sikkert ville blitt en minneverdig affære og at både hybelkaninene og klesvasken planlegger et statskupp her hjemme, mens julepynten ikke har fått opplevd 2011 utenfor eskene, blir det nå jul til slutt -uansett hvordan man snur og vender på det. 

Og for en jul det skal bli! Jeg lukker øynene og tenker i mitt stille sinn; neste år. NESTE år skal jeg planlegge så mye bedre! 

HAPPINESS IS

...GETTING HOT CHOCOLATE

AND COOKIES MENT TO WARM

YOUR HEART FROM YOUR

BEAUTIFUL SISTER...

...HAVING SOMEONE TO HOLD

WHEN YOU FALL ASLEEP...

...WHEN THE ANSWER TO YOUR

SCHOOLWORK SUDDENLY

DAWNS ON YOU...

...OWLS...

T x

I want you to know, I count my lucky stars

Skjelvende som et aspeløv, med minimalt med søvn, kvalmen langt opp i halsen og en kaffekopp i handa møtte jeg i dag opp til min aller første universitetseksamen. 45 minutter for tidlig ute, bare i tillfelle rottefelle. 45 minutter som ble brukt til frenetisk å bla gjennom bunken med tankekart jeg hadde tatt med meg, uten å skjønne noe jeg leste. Inni magen var det en diger kampestein som hoppet ukontrollert rundt og resulterte i kaldsvette, stamming og flakkende blikk for undertegnede. Da navnene våre endelig, men ikke et minutt for tidlig, ble ropt opp og det var vår tur til å grilles i 40 filosofiske minutter, skjedde det magiske som alltid skjer når jeg skal muntlig eksamineres. Den digre kampesteinen vet sitt eget beste og legger seg til ro i bunnen av magen. Alle sansene skjerpes. Magemusklene strammes, og lyder og lukter intensiveres. Jeg er klar til kamp.

Første spørsmål kom, og jeg kunne svaret. Jeg åpnet munnen og ordene strømmet ut. Både jeg og Maria lot kunnskapene flomme ut av oss og fylle rommet. Spørsmål etter spørsmål resonnerte vi oss frem til. Vi jobbet som et team og utfyllte hverandre slik som bare vi kan. Plutselig var det over. 40 minutter var som 4 minutter, og vi ble bedt om å vente på gangen. Jeg sverger på at ventingen på dommen varte like lenge som selve eksamineringen. Hadde vi snakket bare bambus? Hadde vi svart på spørsmålene? Hva skjedde egentlig?

Therese Hansen - Examen philosophicum - karakter B. Knallgod muntlig eksamen. Noen svakheter ved den skriftlige. Karakter B.

Jeg er fornøyd. Mest fordi det endelig er over. Jeg kan leve lykkelig med en filosofisk B på vitnemålet mitt. Et lite skår i gleden er det likevel at jeg om en uke skal gjennom en skoleeksamen i et pensum jeg ikke kan. Ex.fac. står for tur, and there is no rest for the wicked. Det er ikke annet å gjøre enn å dykke ned i nye bøker og produsere nye tankekart, mens jeg kan kjenne at en ny kampestein allerede er i anmarsj inn imagen. La oss bare inderlig håpe det går like bra neste gang.

HAPPINESS IS

...DANCING AROUND 

YOUR FLAT LIKE A 

MANIAC...

...HAVING SOMEONE TO

SHARE YOUR NERVES WITH...

...GETTING PRESENTS...

...HEARING SOMEONE SAY 

YOU MAKE THEM HAPPY...

Shivering like a leaf, with not nearly enough sleep the following night, sick to my stomach and with a cup of steaming hot coffee in my hand, I went to uni for my first exam today. 45 minutes early just in case... 45 minutes I spent frantically looking through my notes and not understanding anything. Inside my tummy a huge stone went crazy jumping uncontrolled around, making me sweat and stutter, whilst my eyes were flickering, not able to focus on anything. When our names finally, but not a minute to early, were called up, and it was our turn to be philosophically grilled in 40 minutes, the magic thing happened that always happens when I am going into an oral exam. The stone knows it's own best and settles in the bottom of my tummy. All my senses intensifies, my abs are tensed, I am crouched and ready to fight.

First question came, and I knew the answer. I opened my mouth and the words just came on their own. Both me and Maria just let our knowledge flow out and fill the room. We worked like a team. All of a sudden it was over. 40 minutes felt like 4 minutes, and they told us to wait in the hallway. I swear the waiting was longer than the exam itself. How did it go? Did we talk mambo-jambo? Did we answer the questions? What happened really?

Therese Hansen - Examen philosophicum - B. Great oral exam. The written one had a few flaws. B.

I am satisfied. Mostly because it is over. I can live happilly with a philosophilcal B on my diploma. I am sorry to say I am not done yet. In a week I've got my next exam in a curriculum I don't know. There sure is no rest for the wicked, and I know that all I can do is dive into more books and pray to Jebus I'll survive the next one.

T x

Now I'm a fat house cat

Onsdagen var helt fabelaktig. Ettermiddagen og kvelden var iallefall det. Jeg hentet Siri på skolen og etter å ha rallykjørt Gabriel til Pappan mine, satte vi kursen mot kinoen og Twiday. Oh -yes, si hva du vil, men vi hadde det helt fantastisk. <3 Det er lenge siden jeg har ledd og grått så mye om hverandre. Film nr.1 startet klokken 16:30, og 02:15 gikk vi ut derifra. Firkanta i øynene, sliten, men fornøyde og med et blodsukker så høyt opp i taket som man bare kan ha etter å ha inntatt kinogodt gjennom fire filmer i strekk.

Happy camper

Det er vel ingen hemmelighet at Breaking Dawn Part 1 er blitt slaktet av filmkritikerne, og objektivt sett kan jeg skjønne det. Jeg innrømmer gjerne at filmen ikke står så veldig bra på egenhand. Du må utvilsomt ha lest bøkene (gjerne mer enn 1 gang) for at det skulle gi noen som helst mening. Likevel føler jeg at det var en utrolig bra gjengivelse av boken, og jeg aner ikke hvordan de kunne ha laget den bedre. Jeg er fornøyd og jeg kommer til å se den både en og to ganger til. Når neste del kommer er vi nok klar for ny Twiday :D

HAPPINESS IS

...WATCHING YOUR FAVOURITE

MOVIES WITH YOUR BEAUTIFUL

SISTER WHEN YOU'RE 

EQUALLY MENTAL...

...WEARING KNITWEAR...

...WATCHING THE SNOW FALL...

Wednesday was fantabulous. Well, the afternoon and evening was. After picking up Siri and delivering Gabriel at my dads house, we headed down to the cinema for Twiday. Oh -yes, say whatever you like, but we had a fantastic time! <3 It's been ages since I've laughed and cried so hard at the same time. 

We entered the cinemas at 4.30pm and left at 2.15am with square eyes, tired and with the level og sugar in your system you only get when consuming moviesnacks through 4 movies on a row...

It's no secret Breaking Dawn Part 1 got slaughtered by the critiques, and that I can understand. This is that kind of movie where you've had to have read the book (preferably more than once) to be able to fully appreciate. Still I felt it served the book justice, and I honestly can't say how they could do it any better than that and still be loyal to Stephanie Meyer. I'm pleased with it, and I guarantee you I will see it again both once and twice. When part 2 is ready for the cinemas, we'll be up for another Twiday for sure! 

T x

After a long and sleepless night, how many stars would you give to the moon?

Stillheten har senket seg over leiligheten. Gabriel har lagt seg til å sove, og Mica har fulgt hans eksempel. Jeg venter på at kjæresten skal komme hjem, slik at vi kan lage oss litt mat og kose oss før også vi tar kvelden. Jeg jobber og leser så øynene mine går i kryss. Semestrets første eksamen nærmer seg med stormskritt, og jeg kjenner klumpen i magen vokse for hver dag som går. Liselottemine er i London og jeg skulle ønske jeg kunne vært sammen med henne i den deilige musikkverdenen vår, istedet for å måtte vri hjernen min i en filosofisk retning de fleste våkne timene av døgnet mitt. 

Når det blåser som verst, og Anfinn Stigen kan være glad han ikke har mulighet til å få en bæsj i postkassa, er jeg så ubegripelig heldig å være velsignet med den nydeligste kjæresten man kan tenke seg. I går kom han hjem med sushi og blomster til en utslitt liten sjel. Ingen lyser opp dagen og varmer hjertet mitt slik som Eivind kan. Jeg kan ikke annet enn å smile og tenke med meg selv at det skal bli fint å bli 150år gammel sammen med han. 

The beauty of entangeled souls

To dager med snefall gjorde at Tromsø viste seg i sin vakreste vinterdrakt. Verden formelig lyste opp og med dype åndedrag kunne jeg fylle lungene med den herlige duften av vinter, mens jeg måkte frem bilen. At klokken viste alt for tidlig gjorde plutselig ingenting. Den varme dyna var hjertelig byttet ut med boblejakke, lue, votter og skjerf, og med barnlig glede nynnet jeg "det sner, det sner, tiddelibom."

Hele dagen mens jeg har sittet inne med en bok tredd over hodet har det kriblet i magen etter å få gå ut å leke i snøen. Lage snømann, ake og kaste sneballer. Men bortsett fra et par små turer, som selvfølgelig involverte litt lek sammen med Mica, har fornuften klart å holde meg til eksamensforberedelsene mine. Utover dagen ble det varmere og det nydelige snefallet ble forvandlet til regn. Nå er ikke bakken dekket med kram, deilig snø lengre, men druknes nå i en grå, våt sørpe. Lufta er rå og veiene såpeglatte. Jeg angrer på at jeg lot fornuften styre og ikke brukte de lyse timene av dagen i dag ute i snøen. Heldigvis kommer det nok mer snø utover vinterdagene, og neste gang skal jeg love deg at jeg ikke blir sittende inne. Hvem bryr seg vel om fornuft?

T x

It's not acting, it's reacting

Jeg elsker sjokolade. Det har jeg alltid gjort, og jeg ser ingen tegn på at det noen gang skal endre seg. I kveld, siden det er lørdag, bakte jeg min favorittdessert; sjokoladefondant. Oppskriften jeg har fått fra Mariamine holdt til 8 stykker, og jeg så ingen grunn til å skulle halvvere den. Jeg må vel innrømme at jeg hadde tenkt at jeg skulle få litt mer hjelp av Eivindmine til å sette til livs disse små bitene av himmelriket, men det var ikke mye hjelp i han. 7 sjokoladefondanter ble litt i meste laget, selv for meg. Det som ble til overs har jeg satt i kjøleskapet, og jeg nekter å la en eneste liten bit gå til spille. 

Bildet er ikke mitt, men selv etter all sjokoladen 

jeg har inntatt ser det alldeles himmelsk ut!

Bildet fant jeg HER 

En annen ting jeg elsker er en mann som uten å vite det har vært en av mine aller beste venner siden tidlig nittitallet. Jeg har aldri møtt han personlig, men i sommer fikk jeg for første gang se han i levende live. Og det var ikke mindre enn det største øyeblikket i mitt liv. Man kan si hva man vil, men slik er det altså. Denne mannen er ingen ringere enn Robert Peter Maximillian Williams, og jeg har fulgt han siden han ble med i Take That da jeg var en liten sprettsjit, gjennom hele hans solo-karriere, og nå når han er sammen med gutta i Take That igjen. Uten han vil jeg ikke engang tenke på hvor jeg hadde vært nå.

Foto

Hvordan kan man ikke elske denne mannen? xD I det siste har jeg hatt en ordentlig Robbie-periode, med alle hans album på mix på iphonen, i tillegg til at jeg har pløyd gjennom tre av konsert-dvd'ene jeg har av han. (De jeg mangler står øverst på ønskelisten til jul. Så vet dere det.)

Dette bildet er mitt. Tatt på Wembley Stadium 

da jeg endelig fikk oppfylt drømmen. 

Enda litt bedre ble det da jeg fikk dele det 

sammen med den beste Liselottemine

 <3 Nobody gets me the way you do <3 

Min favoritt Robbie sang? "Angels" ville vel vært det åpenlyse svaret, og ja, jeg gråt da jeg sto fremst blandt publikum og sang den sammen med han i juli, men det er noe helt spesielt med "Me And My Monkey" performed live at Knebworth, 2003. Den slår luften ut av meg hver gang jeg ser den, og gåsehuden er synlig fra Mars... 

Da får det være nok om min kjærlighet til sjokolade og en artist jeg aldri har møtt :P Liver her i Hansmarkveien er bare helt fantastisk. Jeg flyter rundt på rosa skyer i min lille himmel sammen med den fineste og beste mannen man noen gang kunne tenke seg, og verdens søteste lille hund. De er ute å løper mens jeg kommer meg etter sjokoladesjokket. Jeg er lykkelig, og nyter det. 

Lesingen går fremover, og jeg prøver å ikke tenke på at det er under tre uker til jeg skal opp til muntlig eksamen i Ex.Phil... Tankekartene blir mange, og jeg håper bare noe av det klarer å sitte på innsiden av hodet, og ikke bare på papiret. 

I dag ble jeg ferdig med boken "Water For Elephants", og i DVD-hyllen står den filmatiserte versjonene. Jeg gleder meg til å se den. Til helga, kanskje?

HAPPINESS IS

...SINGING ALONG TO 

YOUR FAVOURITE MUSIC...

...WAKING UP WRAPPED IN A COUPLE OF

STRONG, WARM ARMS...

...THE SCENT OF WINTER...

...CHOCOLATE...

T x

The actor hasn't learned the lines you'd like to hear

Det må vel kunne sies at det er på høy tid å tørke støv av min kjære blogg. Dere har kanskje hørt unnskyldningen før... Det har skjedd så mye i det siste. Jeg har hverken hatt tid eller hode til å blogge noe fornuftig og alt det der... Slik er det altså blitt. Bloggingen har ikke fått den høyeste prioriteringen, og om jeg skal være ærlig, vil den nok neppe få det i fremtiden heller.

Likevel sitter jeg her og trykker på knappene, med det formålet å formulere noe ikke så halvgærnt som jeg føler må formidles til omverdnen.

Det er ingen tvil om at sommeren er langt forbi og sterainlysene setter stemningen i vårt nye hjem. Sofa er på plass og hjemmet begynner virkelig å ta form. Vi har fått et tillegg til vår lille familie her i Hansmarkveien og jeg kunne ikke vært lykkeligere. Min kjæreste Mica er flyttet inn hos oss og det går bare strålende.

Jeg og Maria mine kjørte til Senja på mandag, ens ærend for å hente Mica hjem til byen. Meningen var at vi skulle kjøre tur/retur og være hjemme til en vettug tid mandags kveld. Slik ble det ikke. Da vi var kommet oss frem begynte Mamman mine, utspekulert som hun er, å vise oss alt det nye hun hadde laget i sitt lille scrappehjørne. Det tok ikke lang tid før både jeg og Maria var solgt. For å feire at semesteroppgaven i Ex.Phil. var levert tilbrakte vi halve natten sammen med Mamman mine og Gudmor Ann-Grethe, hjemme i mammas varme scrappehimmel. Det er lenge siden jeg har kost meg slik, og selv om natten ble kort var det så verdt det.

Nå ligger Mamma sitt lille hjerte på sin egen sofa og sover, mens kjærestehjertet ligger på sofaen ved siden av meg og "slapper av". Jeg elsker min lille familie og vårt varme hjem. <3

HAPPINESS IS

...HEARING DOGPAWS LURKING

ACROSS THE FLOOR... 

...SHARING A LOLLY WITH 

YOUR BEST FRIEND...

...THE SOUND OF YOUR

MAN SLEEPING...

Crackeled beauty. En rose jeg fikk fra den herligste Torje på FN-dagen <3

Owl fever <3

I guess it's about time I wipe some dust of this old blog. With all the stuff going on I am afraid to say that my blogging haven't had the highest priority. And to be honest, I don't think it will in the future either. Well here I am. And I'll be rambling on about some of the stuff happening that I think the world should k now.

There is no doubt that the summer is long gone. Candles are setting the mood in our new home. We've got the new sofa in place, and the flat is really coming along together nicely. We've got an addition to our little family, and I couldn't have been happier. My beloved Mica has moved in with us and she's settled in very quickly.

Me and my Maria drove back home to Senja three days ago to take Mica home to Tromsø. We were supposed to go back and forth, and be home in recent hours on Monday. That didn't happend. When we arrived at my Mum's house she, ---, started showing us all the fancy stuff she'd made in her little scrapping-corner. It didn't take long before we were both sold, and the night was spent with my Mum and my Godmother in our own little scapping-heaven. <3

Now Mommy's little heart is sleeping on her own little dog-couch, whilst my beautiful boyfriend is laying next to me "resting". I love my little family and our warm and loving home. <3

T x

These words are all for you

Jeg skulle ha blogget tidligere. Det var meningen at det skulle komme en utfyllende helgeblogg etter vår fantastiske helg på Senja i forrige uke, og nå er det plutselig snart helg igjen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men bloggen kom aldri ut av hodet mitt.

Det er mange ting jeg skulle gjort tidligere. Pakke for eksempel. Nå har jeg bare noen få dager til jeg har lovet han som skal overta rommet mitt å være ute. Heldigvis er jeg superhelt, og skal alltids klare å overholde fristen min. Jeg har også oppdaget at semesteroppgaven i Ex.Phil ikke skriver seg selv. Noe som jeg anser som høyst merkelig.

Timene strekker ikke helt til. Dette er en anelse irriterende når man så gjerne vil så  mye. Noe annet jeg også vil er å trene hardt, samtidig som jeg spiser biff og hører på kjempehøy musikk. Der er lett å tenke at man skal være flink å fokusere på det positive i enhver situasjon. Jeg sier det til meg selv hver eneste dag. Men når man er vant til å trene fem dager i uken, og blir tvunget, av ens egen kropp, til å ta det med ro i ukesvis, er det lov å kjenne litt på frustrasjonen. Så lenge man ikke lar den ta overhand, og man har en kjæreste som minner meg på at det ikke er i min natur å være sutrekopp, og at det er nå jeg har mulighet til å lese meg frampå i pensum, er det greit. Livet er kanskje ikke så ille likevell. Når jeg tenker tilbake til forrige helg er det vanskelig å være frustrert.

Jeg er en av de heldigste i verden som har en familie som min. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hvordan det skulle være mulig å skrive noe som ville kommet i nærheten av å rettferdiggjøre hvor fantastisk de faktisk er, og hvor mye de betyr for meg. De er alt. Rett og slett.

Smiiiile... No? Ok, then... 

Thumbs in the air for having a strong, handsome prince to help you change tires!!

One happy camper can smile when she doesn't have to change her own tires! 

...a machine blows my hair back...

ATTACK!!! Best buddies for life! <3

Happiness is:

...THE SAYINGS ON THE YOGI TEA-BAGS...

...THE SCENT OF WINTER...

...EIVIND'S BEAUTIFUL SMILE...

...WHEN YOUR BEST FRIEND BRINGS YOU

GIFTS JUST FOR BEING YOU...

When it's just to much... Keep the faith...

Identity. Colours. Memories.

One of my yogi tea-bags told me "love is living for eachother". 

The next day my luch told me "love begins with sushi". 

I couldn't have said it better myself.

Soooo... English peeps; here we go!!
I should've blogged earlier. I was supposed to write an extended weekendblog after spending an amazing weekend at my mums house last week. But somehow the blog never left my head.

There's a lot of stuff I should have done earlier. Pack my stuff, for once. I've only got a couple of days left until I've promised the lad who's moving into my old room that I'll be gone. Luckilly I'm a superhero, so I'm sure I'll make it out in time. I have also noticed that my philosophy essay doesn't write itself. I find that highly strange.

There are not enough hours in the day. It's annoying when there is so much I wanna do. Something else I wanna do it excercise really hard, whilst eating a steak and listening to very loud music. It's easy to think that you're gonna keep looking at the bright side of things. I tell myself that every day. But when you're used to be exercising five days a week and your own body is making you have to slow down for weeks, I think you're allowed to feel frustrated. As long as I don't let it take controll and when I've got a boyfriend who reminds me it's not really in my nature to pout, and that now I've got the chance to work ahead on my schoolwork, it's all good. Life isn't really that bad, is it? When I think back on last weekend it's hard to feel frustrated.

I'm one of the luckiest people in the world. I don't know where to start, but my feble attempt to describe how wonderful my family really is, and how much they mean to me, would never even come close to doing them justice. All i can say is that they're everything.

Pictures above were taken last weekend. <3

Cheers Tx

Trying hard to capture the moment

Therese er (igjen) på flyttefot! Flyttsame-genet i meg har virkelig kommet til syne det siste året, og jeg har vært huset på ikke mindre enn 5 forskjellige plasser... Denne gangen blir heldigvis bosituasjonen litt mer permanent, og vi satser på at alle gode ting er 6! x) Jeg har tro på dette, og det at jeg flytter sammen med Eivind gjør meg ikke mindre lykkelig! <3 Dette betyr jo også at jeg er på møbelmarkedet. Det er i og for seg utrolig spennende, og jeg som elsker interiør, storkoser meg. Enda litt bedre hadde det kanskje vært dersom pengeboken bugnet istedet for at møllen har spist seg gjennom den. (...) Men jeg fortviler ikke. :) Som Papppan mine har prentet inn i hodet mitt; "det ordner seg alltid". Har du likevel en billig seng, sofa, kjøleskap, eller hva du nå måtte tenke at vi kunne ha bruk for i vårt nye hjem, er det bare å hyle ut xD

Selv om jeg har flyttegreier på hjernen, har dagen i dag blitt brukt på Dreamcatcherjobbing. Vi har mange jern i ilden for tiden, og jeg er så stolt av oss for at vi faktisk tør å gjøre dette. Noen av prosjektene involverer en ganske høy risikofaktor, og fallet blir høyt dersom det skulle gå til gaiken. Likvel er jeg ikke redd. Vi har, begge to, slik en klokketro på det vi gjør, og min kjæreste Liselotte er den beste parteneren in crime jeg noen ganger kunne forestilt meg! Hun er fantastisk, og sammen kan vi ta over verden! <3

Når vi er inne på fantasiske mennesker... Når jeg kom på skolen i går og møtte min nydelige Maria som nettopp var kommet tilbake til Tromsø, etter å ha vært hjemme i Bodø, hadde hun med gave til meg! (!!!) Er det rart man kan klare alt når man har slike mennesker rundt seg? Som smiler med hele ansiktet, ler av mine dumme vitser og som bamseklemmer meg akkurat når jeg trenger det mest. Som vet akkurat når jeg trenger litt suppe, og som er like håpløst nerdete som meg, -uten å se noe som helst galt med det. Og ikke minst tror på meg, med hele sitt hjerte. Livet er så mye bedre når man kan fylle det med slike mennesker som Maria.

Vi to står sammen i alt, som pepper og salt....

Foto: Deviant art

Therese is (once again) on the move. The last year I have been housed in no less than 5 different places... This time my new living arrangement is, luckilly, a bit more permanent, and I have confidence that sixth time's the charm...? Well, I've got faith in it, and the fact that I am moving together with Eivind doesn't make me less happy xD Life is goood :D

Even if I've got movingstuff on my mind, me and Liselotte have spent the day working with Dreamcatcher. We've got loads of exciting stuff going on, and I am sooo proud of us for daring to take on projects that contains a high level of risk. If all fails, the fall is going to be horrendous, but I'm not scared at all (Ok, maybe a little bit). We've got such faith in our projects, that I just know we're gonna make it! And Liselotte is by far the best partner in crime that I could ever imagine! I would never have made it without her! She is, in fact, just amazing!!

Speaking of amazing people... When my beautiful Maria came back from Bodø, she brought a present for me!! How is it not possible to be able to accomplish everything you want, when you're surrounded with such amount of awesomeness?! Who smiles at you with her entire face, laughs at your silly jokes and gives you a bearhug just when you needed one the most. Who knows when you need some soup, and is just as terribly nerdy as you, -and don't see anything wrong with it. And, not the least, belives in you with all her heart! Life is so much better when you fill it with people like Maria!

Happiness is:

...TICKELING THE KITTEN WHEN 

HE IS SLEEPING...

...LISTENING TO OLD

SONGS YOU'VE ALMOST FORGOTTEN...

...LOOKING FOR FURNITURE FOR

YOUR NEW HOME...

...KNOWING WHEN I GET HOME

THERE'S A BIG CHUNK OF

CHOCOLATE WAITING FOR ME...

Hope all of you are good, and thanks for reading my nonsense blog-entrys! I love you all! <3

T x

Fly the ocean in a silver-plane

Hipp hipp hurraaa for Pelle Politibil som fyller 25 år i dag!!

Foto: Scanpix

Jeg innså plutselig at september snart er over. Jeg kan forsikre alle dere som var skeptiske til at jeg skulle starte på en 5 år lang utdanning i en alder av 24, om at 5 år bare er musepiss i havet. Dagene suser avgårde, og jeg har for lengst sluttet å prøve å holde tritt med dem. Jeg lukker øynene, tar et godt tak i hatten som holder på å fly av, og nyter vinden som blåser håret mitt bakover.

Jeg elsker bilder. Jeg elsker uttrykkene bilder kan formidle og følelsene de kan fange. Her er noen bilder jeg har snublet over med temaet tid.

I suddenly realised September is almost over. I can assure all the skeptics who wrinkeled their nose when I told them I'd start a 5 year long education in the age of 24, 5 years is just a mouse's piss in the ocean. The days rush by, and I have stoped trying to keep up ages ago. I close my eyes, hold on to my hat and enjoy the wind blowing my hair back.


I love pictures. I love the expressions they show and all the emotions they can capture. Here are some pictures I've stumbeled across with "time" as a theme.

Old time

Mr.Time

Time running through our fingers

Mechanical time

Naptime!

Summertime

HAPPINESS IS...

...HEARING YOUR FAVOURITE SONG

ON THE RADIO...

...GETTING GOOD GRADES

WHEN YOU'VE WORKED REALLY HARD...

...HEARING YOUR BOYFRIEND SAY

"I LOVE YOU"...

T x

I'm not Rambo

I går gikk septemberens Dreamcatcher av stabelen. Det var en line-up med herlig variasjon og topp stemning. Jeg elsker Dreamcatcher og føler at det er min lille baby. Da er det ekstra ekkelt når man kjenner at kroppen ikke fungerer slik som jeg så gjerne vil, og at det ble så ille under konserten, at jeg ved flere anledninger måtte gå å legge meg på sofaen backstage. Den siste uken har jeg hatt stor tilbakegang i min restitusjonsfremgang. Det er frustrerende å føle at det går bakover når håpet har bygget seg opp og man i flere uker har kjent at det kommer seg mer og mer. Jeg overlever på smertestillende, og det legger bare en demper på smertetoppen. Det er lite kult om jeg må tilbake til most mat og kjevelås. Det blir spennende å se hva legene sier når jeg skal på kontroll på fredag.

Når det butter i mot er det ekstra viktig å holde motet oppe. Det er motgang som gjør at man klarer å verdsette medvinden, og selv hvor grusomt det kan være, er det viktig å kjenne litt på det. Det gjør vondt. Det gjør helt sinnssykt vondt. Men jeg har så mye annet vakkert å fokusere på. Jeg har verdens nydeligste kjæreste. Kan nesten ikke fatte det. I tillegg har jeg verdens beste familie, og verdens beste venner. Alle stiller de opp for meg 100%, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem.

Jeg må bare tenke positivt. Selv om det er en kjensgjerning at pessimister alltid vil få rett på ett eller annet punkt, vil jeg heller leve livet mitt som positiv og derfor ta feil i blandt, enn å være en pessimist som har rett. Av erfaring vet jeg at når det ikke er like greit å være til, er det kjempeviktig å fokusere på alle de positive tingene man har i livet. Min fantastiske lillesøster Siri, viste meg en blogg hvor det ble ramset opp hverdagslige ting som gjør en glad, men som man kanskje tar for gitt. Det vil jeg også gjøre som en føljetong her på bloggen min, og starter herved med det i dag! I tillegg har jeg, på oppfordring fra mine engelsktalende venner, bestemt meg for å lage et kort sammendrag av bloggen min på engelsk.

This months Dreamcatcher is now over, and it was a line-up with lovely diversity and a great vibe! I love Dreamcatcher and I consider it my baby. This makes it a lot worse when you feel that your body isn't able to keep up the pace you want so badly. Yesterday it got so bad I had to go lay down backstage on several occasions. The last week my recovery has taken a turn for the worse. It's immensly frustrating when it's been going so well for weeks, and my hopes are high up in the clouds, to realise I'm nowhere near able to do the things I want to do... I'm surviving on painkillers, and that only takes the edge off. It's gonna suck big time if I'm back on brackets and food in the blender.. It'll be interesting to hear what the doctors say on Friday.

When things don't feel very good, it's even more important to keep your spirits up. It is through struggeling up hill you learn to appreciate the down hills, and even if it sucks, I think it's important. It hurts. It hurts alot. But I am lucky to be surrounded by all these amazing people. I've got the best boyfriend you can imagine. I can't belive it. And I've got the best family ever, and the best friends! They're all here for me, supporting me 100%, and I honestly don't know what I'd do without them!

So I need to think positive. And my beautiful baby-sister, Siri, showed me a blog where they listed up every day stuff that makes you happy, but stuff you might take for granted. I figured I'd try that. Hopefully it'll make me notice and appreciate all the small things around me. So here we go.

...WHEN MY BEST FRIEND MISPRONOUNCES 

THE SAME WORD FOR THE HUNDRED TIME...

...THE SCENT OF MY BOYFRIENDS SKIN...

...THE TASTE OF DARK CHOCOLATE 

WITH LEMON AND GINGER...

...WHEN MY MUM SHOWS UP ON A 

SURPRISE-VISIT...

I'll end tonights blog with a picture of the gorgeous Vin Goodwin and Adam Brown who both did a fantastic appearance on the Dreamcatcher stage. Picture is taken by Mark Turner.

T x

I'm not quite sure where I stand

Det er torsdag allerede, og jeg sitter på sofan hjemme hos Liselotte. Obi Wan ligger knødd intill meg og kooooser mens Siri knipser bilder i alle himmelretninger og vi snakker løst og fast om gutter og sjokolade. Lykke. Øyelokkene begynner å bli tunge og det er hakket før jeg sovner oppå lille Kenobipusen. 

Før jeg og Lille Blå Pil suser hjem og tar kveld, har jeg et par ting jeg vil dele med dere. Først:

Min vakre, talentfulle, gode venn Jamie Abbott har lagt ut en ny sang, og den blir bare liggende ute noen få dager. Jeg oppfordrer derfor ALLE til å høre på den mens dere kan, og dele den med hele verden. Du finner den HER! (Mer av hans musikk kan du forresten finne på itunes)

Two B's and two T's

Så... I morgen skal to av mine fellow students, Torje Imøy og Ole Kristian Sandvik, til pers i ELSAs prosedyrekonkurranse. Jeg synes det er så vanvittig kult at de, som førsteåringer, tar utfordringen og peiser på! Det står det respekt for, og jeg gleder meg til å være publikum! Jeg heier på dere!! Double Whoop!

Kom plutselig over et bilde på facebook av Tromsø-bandet Hjerterå, og jeg kunne ikke annet enn å dele det her på bloggen min! Fantastisk kult bilde!! Gutta ser dritbra ut, og fotograf Art Serrano fortjener all  muuulig cred! 

Nå som dere er sjarmert av bedroom-eyes'a til Johan, kan dere sjekke bandet ut på YouTube, og joine fansen som lengter etter å både høre og se mer HJERTERÅ! xD

Now it's bedtime for kids and cheeky kittens. Nite nite.

T x

I don't know all the words to say

Rommet mitt er fylt av velduftende fårikål og melankolske toner fra Newton Faulkner. Det har vært en lang og hektisk dag, og jeg kjenner at jeg er sliten. Skolearbeidet krever sitt, men verst er det vel at man skulle ønske man hadde kapasitet til å gjøre så mye mer. Å lage festival samtidig som man driver månedlige konserter og studerer juss er heller ingen spøk. I dag har jeg hatt kontordag og føler heldigvis at jeg er litt mer ajour på det feltet enn jeg var da jeg våknet i morges. Jeg er blitt stamkunde på kontoret til Statens Vegvesen, og har hatt et par turer innom der i dag også, som inkluderte telefoner i hytt og gevær til forsikringsselskap og hele hopprennet. Jeg trenger en massasje. Et varmt, langt bad og en god massasje. 

Så glad-nyheten jeg har proklamert på facebook skulle blogges om i kveld... trommevirvel... Lille Blå Pil er endelig friskmeldt! Svarene på prøvene er kommet tilbake og med kjempegode resultater! Legene har utskrevet han og han skal ikke tilbake på kontroll før om halvannet år. Jeg har vært sammen med han i store deler av dagen, og selv om jeg er sliten er jeg lykkelig! Jeg er vel ikke den eneste som har vært enormt bekymret, og bare tanken på at jeg har vært så nær å miste en god venn gjør meg utrolig trist. Heldigvis er det en tanke jeg kan slå bort nå. Når man ser tilbake på tiden han har vært syk, må jeg si at jeg virkelig har lært meg å sette pris på han på en helt annen måte, og har fått ting satt i et helt nytt perspektiv. Nå, Lille Blå Pil, er vi klar for å legge ut på nye eventyr og vi har hele livet foran oss!

Dagens Plug: Min kjæreste Liselotte har nå (endelig) opprettet seg blogg! :D Den kan du følge HER!

Det skjer ting, også på hjemmefronten. Iallefall på andre sin hjemmefront, og dagens andre glad-nyhet er at Liselottemine og Gabrielmine, etter alle disse årene, endelig har skaffet seg en liten pusekatt! Han er helt fantastisk nydelig og heter Obi Wan (Kenobi) :D Siden vi hentet han hjem i går, ble han med på kontoret i dag. Mer sosial og kosen pus må man lete i hundeverden for å finne maken til! Han liker å bli klødd på magen og gnor som en hund. Jeg elsker han allerede!

Ka gjøøøøør du?

Sepåmegnååååå

Okeida. Så ligg eg bære på laptop-veska di, da....

There is no rest for the wicked, men selv the wicked trenger å koble av litt nå og da. For å få litt luft mellom ørene tok jeg kameraet og Lille Blå Pil med meg og kjørte en tur ned til havet, før jeg spaserte en liten tur rundt prestvannet. Som jeg har sagt tidligere er jeg veldig fascinert av høsten. Både fargene og stemningen er helt fantastisk og man kjenner harmonien fylle kroppen når man stopper opp og tar seg tid til å ta inn over seg alt det vakre. Her er noen bilder. 

Birds in flight

The clouds are gathering

Still water runs deep

Tusen takk til Tore for lånet av hans fantastiske objektiv! Vet ikke om du kan få det tilbake nå....

T x

Lay awake while you sleep listening to your heartbeat

Onsdag hadde jeg og kjæresten begge bevilget oss en hjemme-dag. Etter å ha sovet passelig lenge, surra rundt i tøfflene og tatt livet med ro, pakket vi sekken, hentet Toya og la ut på en såkalt "mynt og kron-tur". Den tok oss utpå Kvaløya et sted, og beviste teorien om at uansett hvor du kjører i Tromsø, vil du ende opp i tur-terreng. Det ble en herlig, rolig tussle-tur med masse blåbærspising. Jeg gleder meg til formen er kommet seg, og jeg kan komme meg enda mer ut i marka.

Jeg elsker høsten (når den ikke er veldig våt). Og selv om jeg er fargebild finner jeg det umåtelig vakkert med alle fargene du finner ute i naturen på denne tiden. Hva annet kan vel en friluftsjente med respekt for seg selv (selv en nyoperert en) gjøre, enn å ta med seg kameraet og knipse noen bilder.

Her er et lite utvalg av alt det vakre jeg fikk festet på film:

Alle bilder av... trommevirvel... MEG!

T x

You let me love you so

Nå er det fredag og helgeroen har uten tvil senket seg over Elverhøy. Mandag skal den første øvingsoppgaven være innlevert, og helgen min blir derfor tilbragt sammen med Peder Ås. Men en liten pause er vel lov. Jeg har, for en gang skyld, hatt TV-kveld, og koset meg med Beat for Beat. Vi er vel alle enige om at det er fantastisk fredagsunderholdning, men det er ikke helt det samme uten Mamman mine. Jeg savner fineste Mamman mine, og kjenner på at jeg fikk alt for lite tid med henne hjemme på Senja forrige helg. Satser på at det ikke blir lenge til neste gang! :)

Urban Dictionary definerer "Mom" slik: 

The woman who loves you unconditionally from birth, the one who puts her kids before herself and the one who you can always count on above everyone else.  Og det kunne vel ikke passet bedre <3

Her er et bilde fra forrige helg med Maria, Mica og Mamman mine i solveggen til barndomshjemmet mitt. Her er det alltid åpne dører, og hjerterommet til Mamman mine har vel alltid vært mye større en selve huset. Likevel er det alltid rom og plass til alle sammen. Jeg er heldig som har sånn en vakker mamma! <3

Nå skal jeg vende nesen tilbake til Peder Ås. Noe forteller meg at dere ikke orker høre om hva han driver med nå, og jeg skal derfor ikke gå nærmere inn på saken. Jeg kan derimot fortelle dere at det ikke ser særlig lyst ut med Lille Blå Pil. Prøvene fra onsdag var ikke fine, og han skal gjennom ytterligere undersøkelser på mandag for å stadfeste omfanget av sykdommen. Ta han med i kveldsbønnene deres. <3

Dagens Seppola: "Koffer føll vi ætter dokker kvinnfolk? Dokker eie jo ikkje retningssans! Man kan ikkje følle ætter dokker, då møsste man både retning og meining i livet!"

God helg alle flotte bloggleserene mine! Check this out!!! -Takk til Nina Egerton! xD

T x

You don't care that I'm wierd, and that's amazing

I dag er det to uker siden kjeveoperasjonen min. Det gikk veldig fort fremover den første uken, og jeg må innrømme at jeg en liten stund følte meg som supermann. Den siste uken har fremgangen stagnert og jeg må vel kanskje bare innse at jeg bare er Lilleresn likevel. Men det er vel ikke det verste jeg kan være. 

I dag har jeg deltatt på valgvake for første gang i mitt liv. Og det som partipolitisk uavhengig. Koselig var det likevel, og som relativt engasjert synes jeg det er kjempespennende å følge med på hvordan kommunene kommer til å bli styrt de neste fem årene. 

Fine Liselottemine på valgvake <3

Over til noe helt annet og langt mer random. Jeg har for litt siden fått den ære å bli kjent med en helt herlig fyr som heter Henrik Seppola. Han er en av solene mine i studiehverdagen, og det er umulig å ikke smile med Henrik i rommet. Til ære for denne knakede flotte karen oppretter jeg nå en ny greie på bloggen min, kalt "Dagens Seppola". Utfordringen blir å velge mellom utsagnene hans, og jeg ser ikke bort ifra at det av og til kan bli mer enn et utsagn om dagen. 

Dagens Seppola:

"Å dæven, æ lokte faktisk jævla godt i dag"

Dagens Definisjon:

Norden:

Norden er et geografisk avgrenset område som omfatter landene:

Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. Under definisjonen Norden regnes også de danske selvstyrene Grønland og Færøyene, og det finske selvstyret Åland.

Dagens fact:

Det er 1 uke til Talk-Like-A-Pirate-Dagen, og 14 uker og 5 dager til jul.

Dagens Fun Fact:

Ordet "hysterisk" kommer fra det greske ordet "hysteria" som betyr livmor. Før i tiden trodde man at når kvinner ble hysteriske var det livmoren som vandret opp og ned og satte seg fast her og der. Derfor var det også, åpenbart, bare kvinner som kunne bli hysterisk.

Dagens sang:

Sister Hazel - Everyday

Før jeg avslutter for kvelden vil jeg dele med dere at min fantastiske artist og venn, Ed Sheeran, har gitt ut nytt album, +, i dag. Desverre er den ikke å få tak i på norsk itunes enda, men man kan kjøpe den på www.amazon.co.uk  Spread the word, han er helt RÅ!

T x