We'll sail on the high tide. Drift on the open sea.

I går var fantastisk. Etter å ha tilbragt mye tid på kjøkkenet når man egentlig burde skrive hjemmeeksamen ble det til slutt en treretters middag sammen med herlige Gaute og Maja. Når maten var inntatt og sukker-rushet fra desserten hadde kicket inn ble det spill og latter til langt ut i de små timene. Jeg tok selvfølgelig ingen bilder, men må få presisere at Maja og meg selv vant både i Fantasi og Alias, og er så lagt ubeseirede dronninger på vårt felt.

I dag kom gudmor sin lille venn på besøk. Nicco skal være her i en god uke og har allerede slått seg fint til ro. Den store utfordringen er å få han til ikke å leke med Arni inne. Dette er en regel vi har hos oss. Leking = ute. Inne er man rolig. Det er morsomt å se hvordan Arni fullstendig overser Niccos forsøk på leking, da Arni godt vet hva som er greit og ikke greit. Nå ligger de og sover med en halvmeters mellomrom, og det lover jo godt.

Arni og Nicco er særdeles flink til å 

sitte når det er godbiter i luften!

Disse to krabatene er så forskjellige som natt og dag, men er likevel kjempegode venner. Selv om Nicco er eldst er det Arni som er den rolige og avslappede, typiske Bernern. Nicco som er av rasen "Godt og Blandet" har fått aktivitetsnivået og intelligensen til Border Collien, som også har vært med på å forme eksteriøret hans. Det er få hunder som lærer like kjapt som Nicco. Med riktig trening kan man få han til å gjøre hva som helst. Men også uvaner lærer han latterlig fort ;)

Nå er det som tidligere nevnt tid for hjemmeeksamen. Jeg har helgen på meg til å fullføre det jeg har begynt å skrive, og til å finpusse det, før innleveringsfristen på mandag. Selv hvor spennende det jeg skriver om faktisk er, er det mange ting jeg heller ville gjort enn å sitte inne og skrive på en lørdag. Værgudene har slått til med noen dager med ordentlig vakkert høstvær. Bladene på trærne er gule, og ute i skog og mark er det tusenvis av farger og nyanser som ikke var der for en måned siden. Høsten i godt vær er et av naturens vakreste kunstverk, og det føles vondt å bare kunne se det gjennom vinduet.

Bildene er tatt på Kvaløya på denne tiden i fjor. 

T x