Give me love like her

Nå har det vært stille fra meg siden Halloween. Hadde jeg hatt noen nyheter, eller noe som kunne karakteriseres som det minste spennende, skulle jeg ha blogget tidligere. Nå har jeg egentlig ikke det... På mandag var jeg så heldig å få svelge slangen på sykehuset. Jeg kaller meg ikke heldig fordi det er en særlig fortryllende undersøkelse å gjennomgå, tvert i mot, det føles som å bli voldtatt i munnen av en hest...! Pent sagt... Jeg kaller meg likevell heldig fordi det virker som om det ikke er alle som får utrede sine plager på dette sykehuset. Nå skal jeg ikke starte et langt innlegg med klaging over behandlingen jeg har fått på sykehuset, men føler det er ganske fortvilende å få den behandlingen man blir lovet. 

Gastroskopiet viste gastritt i magesekken min. Gastritt er katarr og behandles med en syrekur. Legen var imidlertid ikke overbevist om at det var det som var årsaken til smertene mine og ønsket å utrede meg videre. Hun hadde nok rett i sine antagelser, for etter 5 dager på syrekuren merker jeg ikke noen særlig forbedring. Dagen etter undersøkelsen ringte hun meg og var svært bekymret. Det kunne se ut som om det ble å ta litt tid for å kunne få en ultralyd og svar på noen av prøvene, og det eneste hun kunne fortelle meg var at blodprøvene tilsa at jeg ikke hadde blødende sår innvendig. Hun lovet å ringe meg tilbake etter en dag eller to. Siden har jeg ikke hørt fra henne. Jeg har ringt og lagt igjen flere beskjeder om at hun må ringe meg, men hører fortsatt ingen ting. Jeg er i rimelig dårli form og er sykemeldt fra jobben. Jeg spiser svært lite grunnet smertene og allmenntilstanden blir ikke noe bedre av det. Det er en fortvilt situasjon å være i, og jeg kan ikke gjøre annet enn å håååpe at jeg har bedre nyheter å komme med over helgen. Turen hjem til mamma ble kanselert grunnet min dårlige form og behov for å være i nærheten av sykehuset. Jeg skal derfor tilbringe lørdagen sammen med min svigerfamilie, hvor laging av vårruller står på menyen. Jeg gleder meg til jeg blir frisk nok til å kunne spise dem. 

På den annen side finnes det noen gode sider ved å være syk og låst fast i sofaen. Sjalet som jeg skulle strikke til Mormor Tuss i julegave er blitt ferdig, og jeg må tørre å si meg fornøyd! :) Bilde kommer når jeg får noen til å stå modell. Nå er jeg over på nye strikkeprosjekter, og det blir nok flere enn Mormor Tuss som må regne med å få en myk pakke under juletreet i år! :) 

Strikking er kult! Det har det alltid vært! x)

T x