Nesten hver dag blir man presenter med vakre, sanne ord som i bildet over. Oppskrifter på lykke. Man leser det, smiler og tenker; "det er bra sant, det! Slik vil jeg leve." Og det ER sant. Jeg kan ikke si meg uenig i en eneste av de setningene i bildet over. Da jeg var innom Tvibit i dag i forbindelse med litt Dreamcatcher-jobbing, leste jeg et skriv de hadde kalt "hvordan bli muntrere". Og jeg var enig i det jeg leste. Jeg smilte og tenkte; "det er bra sant det! Slik skal jeg begynne å gjøre." Da jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem sang Jessie J: "Don't surround youself with negative people. You'll never feel settled in or become an equal, no". Jeg tenkte "det er bra sant, det! Jeg skal ikke omgås personer som sender ut negativ energi" Men det er jammen vanskelig å faktisk skulle leve etter alle disse sannheter. I en hvilken som helst nær relasjon med andre mennesker, med andre tanker, følelser, behov og drømmer, må man lære seg å gi og ta. Enkelte mennesker kan man bare ikke kutte ut sånn uansett om de kanskje ikke alltid fyller deg med positivitet. Av og til kan ikke ens egne ønsker komme i første rekke. Man må tåle å få kritikk, prøve å endre seg til det bedre og ta hensyn. Noen kameler må svelges mens noen drømmer må settes på vent. Man kan ikke alltid få det slik man ønsker. Men hvor går egentlig grensen? Er det slik at hvis du ikke liker noe kan man bare bytte det ut? Ordtaket sier "man er sin egen lykkes smed". Når vet man hva som gjør en lykkelig? Når går sunn tilpassing over til å faktisk holde deg tilbake i utviklingen av deg selv som menneske? Kan man få i pose og sekk? Er det virkelig så enkelt? Jeg vet ikke svaret. Jeg prøver å hele tiden ha dette bilder i bakhodet mens jeg leter etter svaret.
T x
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar