What was the question, and why was the lesson so deafening?

Det har vært noen merkelige dager siden jeg sist satte meg ned og skrev et blogg-innlegg. Dagene har vært fylt med en blanding av sorg, fortvilelse, utmattelse, spenthet, uvisshet, kjærlighet og lykke. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Eller hvordan jeg skal forklare.

Æ kainn bake. I dag skulle jeg for første gang bake noe som helst i min bitte lille hybelkomfyr. Jeg bakte 4 muffins. Ikke fordi det ikke var plass til flere, men mest fordi jeg hverken var sulten eller snoken, men bare hadde lyst til å bake.

I går ble min kjæreste Bestemor operert for lungekreft. Jeg fikk ikke besøke henne før i kveld men det var en tapper dame som lå i sengen, koblet til slanger fra alle kanter. Legene er positive og mener de har klart å fjerne hele tumoren og at hun skal bli frisk. Og akkurat nå er det faktisk det som er viktigst! I morgen skal jeg ta med meg en blåbærmuffin og besøke henne igjen. <3

Jeg jobber mye og teller ned dagene til min egen operasjon.

Skolen starter snart igjen og jeg er, som den vise Bjørn Ole så vakkert sa det; stoka!

I går lærte jeg at det er lov å spise alt som er sukkerfritt i senga, men at pepsi max var å dra den litt for langt.

Jeg har endelig bestilt meg bøkene "Never-ending Story" og "Watership Down" og har et mål om å få dem ferdiglest en gang før jul. Eller påsken. Eller sommeren...

Gabriel er hos pappaen sin på Senja, og jeg kjenner at jeg savner han. Skal bli deilig å få supertante sitt lille hjerte tilbake til byen.

Før jeg tar kveld vil jeg rope et høyt HIPP HIPP HURRAAA til en av verdens vakreste jenter; Linn-Silje. Hun har bursdag i dag og jeg er kjempelei meg for at jeg ikke kunne være sammen med henne å feire dagen. Vi skal ta det igjen! Med strawberrie daiquiri, Ravin Rabbids og hjertelatter <3 Jeg elsker henne <3

T x

There will be a time to laugh, but now we cry

Det er to dager siden den forferdelige tragedien som har rystet hele verden fant sted i Oslo og på Utøya, men sjokket har fortsatt ikke lagt seg. Dødstallet er steget til 93 mennesker hvor størsteparten av de omkomne er ungdommer under 25 år. Fortsatt leter man etter savnede og antatt døde. Tallet er ikke endelig, og man svever rundt i en usikkerhet som føles både tom og kaotisk på samme tid. Alt er ubegripelig og surrealistisk. Man har så mange spørsmål som man ikke får svar på. Alle bildene i hodet man ikke klarer å få ut. Ord kan ikke komme i nærheten av å beskrive følelsen av hjelpeløshet og fortvilelse.

I hele gårdagen gikk jeg rundt i en tåke. TV'en brumlet ut oppdateringer i kapp med artiklene jeg leste på internett og alle statusoppdateringer på facebook og twitter. Berørte bloggere delte sin frustrasjon og hele Norge, ja, hele verden, hadde øynene sine på det lille landet i nord som vi elsker så høyt.

Nå begynner det å gå opp for meg at dette faktisk er virkelighet. Monica, den blide, nydelige Utøya-mammaen som tok i mot meg og mine venner i 2003 finnes ikke mer. Simon Sæbø er savnet, Gunnar Linaker er død og både Ylva og Viljar Hanssen er hardt skadet. Dette er bare noen av de vakre menneskene som skulle til Utøya for å kose seg på sommerleir sammen med andre engasjerte ungdommer fra hele landet. Hvordan noen kan gjøre noe som dette er helt ubegripelig. Men vi skal ikke la han vinne. Vi skal reise oss samlet og vi skal dyrke demokratiet som aldri før! Vi skal komme oss gjennom dette med kjærlighet og samhold!

Jeg tar av meg hatten for vår kjære statsminister Jens Stoltenberg som har vist seg om en sann leder for folket! Jeg er stolt av å være norsk. Stolt over regjeringa mi og kongehuset mitt! Jeg er stolt av det norske folk som tenner lys, kommer med blomster og som samles og er der for hverandre. Det er et vakkert land, et vakkert folk og jeg vil ikke være noe annet enn norsk akkurat nå!

Jeg avslutter bloggen med en så alt for passende sang av min kjæreste Liselottemine <3

Break your heart and run away

Still your mind

The world is on delay

They are gone

And there will be a time to smile

But not today

In the night

A truth is told

Waking faded scars of old

They break down 

And there will be a time to laugh

But now they cry

And all of time passes by

When all eternity breathes its final sigh

And there should be a time to live

And there should be so much love to give

But not today...

T x

Memories pressed between the pages of my mind

Det finnes ikke ord. Ingen ord som kan beskrive de grusomheter som har funnet sted i Oslo og på Utøya. Ingen ord som kan beskrive den håpløsheten som hele Norge føler og det sjokket som har rammet et helt land. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er fullstendig satt ut og tenker på alle de som er hardere rammet en meg. Jeg tenker på de vakre, unge menneskene som er blitt revet vekk og på alle som sitter igjen. Jeg har selv herlige minner fra sommerleir på øya og kjenner at det gjør vondt å lese og høre om det som har skjedd. I dag er vi alle AUF'ere og vi skal ta tilbake vakre Utøya.

T x

'cause with the lyrics I'll be aiming it right

Jeg har så mye jeg vil snakke om, men ikke alt jeg burde dele med verden. Det er noe som opptar alle mine tanker. Fra jeg står opp til jeg legger meg. Det kiler i magen og suser i hodet. Jeg blir veldig obs på alle lukter, både de som er rundt meg og de jeg mener mangler. Hodet og hjertet styrer seg selv og det er bare å lukke øynene og følge med. Det er så ille at jeg blir litt sliten av meg selv. Som Lise ville sagt; det er hersligdeilig. Og det føles omtrent slik:

Bilde er hentet fra deviantart

I dag er ferien min over og jeg er tilbake til hverdagen med jobb og "komme seg i seng til normal hours"(det siste er lettere sagt enn gjort). De siste dagene er blitt brukt til Dreamcatcherjobbing og her skjer det ting, dere. Hold øye i avisene for det er mer enn en ting som kommer til å bli avslørt i løpet av den neste tiden. Det er spennede og nervepirrende. Vi har fått til så utrolig mye på så kort tid, og man kan ikke la vær å lure på når man gaper over for mye. Det ungdommelige overmotet har ikke sviktet oss enda, så vi satser på at vi er på riktig vei mot verdensherredømme ;)

Jeg har lært meg mange nye ting den siste tiden. Det betyr vistnokk lykke at en måse bæsjer i hodet ditt. Man sier heller ikke diskotek lengre, men nattklubb er sosialt akseptert. Man kan faktisk bli susete etter bare 1 øl og katter blir apatiske om de får en klesklype over nakken. Man lærer så lenge man lever.

Egentlig burde jeg pakket siden jeg ikke skal være hjemme i helgen. Jeg burde også egentlig sovet nå, og ihvertfall ikke bruke tørketrommelen innenfor døren med det store skiltet som sier "det er ikke lov til å vaske klær etter klokken 23:00". Nå er det jo ikke vasking jeg driver med, men tørking. Beklager alle som bor i samme hybelhus som meg, men jeg glemte meg av...

Min venn Ed Sheeran gjør det bra for tiden. Jeg hørte han på BBC radio her en omtåket morgen med sangen A-team. Holdte nesten på å vekke resten av huset for å fortelle dem hvor stolt jeg var, men klarte å holde meg i skinnet. Her er en video som jeg tror blir årets musikkvideo i min verden!! Helt fantastisk! Det finnes ikke ord! Ed er et geni og kommer til å nå utrolig langt!!! My favourite ginger <3

T x

And the good ones too

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Eller hvor jeg sluttet forrige gang, hva jeg har utelatt og glemt, og hva jeg ikke fortalte med vilje. Det skjer så mye hele tiden og jeg følger ikke alltid like godt med i svingene. Noen ganger må man bare lukke øynene og la seg rive med. Det går alltid bra til slutt. Og om ikke, ja så er det glemt om 100 år.

London var fantastisk som dere kanskje skjønte. London er alltid fantastisk! Vet ikke når jeg skal tilbake, men satser på at det ikke blir så alt for lenge til :)

Bildet er fra St.Neots, Cambridgeshire, hvor min kjære venn Robbie Jarvis bor. Fantastisk flatt område en times tid med tog nordover fra London sentrum. Neste gang jeg er i området skal jeg unne meg et par dagers rekreasjon i hagen til Robbies mamma <3

Men nok om det. Bukta Tromsø Open Air Festival, dere!! Det har vært ei fantastisk uke i Telegrafbukta selv om jeg har gått glipp av de aller fleste konsertene. Biffy Clyro måtte jeg selvfølgelig få med meg, og det var amaaaaazin!!! Ellers har jeg løpt frem og tilbake hele uken. Med plastsekker på ryggen i str 2xTherese, dunker, mat og drikke, århunderts kaffe-jetpack og et smil om munnen!!  Jeg må bare si at jeg er så imponert over den frivilligeånden som er i Tromsø! Når jeg ser på alle de flinke folkene som stiller opp, gir alt og synes det er kult å være med å lage festival kan jeg ikke annet enn å glise med hatten i handa. Dere er så fantastisk flinke alle sammen, og jeg håper alle vil være med på laget til neste år også! Nå er jeg utrolig sliten men kunne ikke hatt det bedre. Det har vært uken i mitt liv på alle mulige fronter! Jeg har blitt påmint et par ting jeg nesten hadde glemt i vinter. Man får energi av å være energisk, det er best å smile og livet blir så mye bedre av å være i godt humør. Uansett hvor sliten jeg er nå som ferien min er over og jeg skal starte på jobb igjen, har det gitt meg så utrolig mye å kunne være med på noe som dette, sammen med alle de vakre menneskene jeg har vært så heldig å være sammen med fra tidlig morgen til sene kveld and then some. Det er sommer, det er sol og jeg liker livet mitt. 

Dagens sang: Jarle Bernhoft - Stay With Me

Dagens store nyhet: Jeg er kommet inn på Rettsvitenskap på Universitetet i Tromsø

Dagens herlighet: Toya som logrer med hele kroppen

Ting jeg er blitt kalt den siste uken:

"Fat person trapped in a thin person's body"

"Ikkje nåkka byjenta"

"Julenisse"

"Kjøtt og blåbær" (Søte blåbær et par timer senere)

"Energetic"

"Vandrende kaffekanne"

"Du e kanskje den sterkeste æ vet om"

"Baby"

T x

For those about to rock -we salute you!

Vet at jeg er en dårlig blogger for tiden. Men Bukta tar opp all min tid og energi, og jeg elsker det!!! Lover å komme med en oppdatering så fort ting roer seg. Jeg er ikke hjemme, jeg jobber på festival og er lykkelig! Akkurat nå er jeg sliten, men kunne ikke hatt det bedre!!!

Gleder meg til en ny festivaldag i morgen! Håper å se mange av mine elskede blogglesere iløpet av helgen!! Rock on!

T x

No one move, no one speak. Please don't say that it's just me. It's not just me.

I dag reiste Chris hjem til Stavanger. Det har vært helt knall å ha han med på tur. Chris er en av de vakre menneskene jeg har blabbret så mye om i det siste. <3 Kuleste kisen i gata. Liker ikke at jeg må sitte med mitt harde fang alene på tuben fra nå av. Surketryne.

Coffee-face

God nyhet. Spennende greier! Wesley Sneijder blir i løpet av uken offisielt Manchester United spiller (woohooo), og selv etter tre signeringer og et farvell til både John O'Shea og Wes Brown, ser det ikke ut som om Sir Alex Ferguson har tenkt å gi seg. Transfervinduet er fortsatt åpent, og det et er mange som linkes opp til klubben min. Jeg følger spent med hvert trekk. Silly Season rocks! Gleder meg til sesongen starter opp igjen og tenker at jeg virkelig burde få hodet ut av tush'en min og sette meg inn i norsk fotball igjen! Heia TIL...

Foto: United

I dag trengte stakkars pengeboka en liten hvile. Vi tok turen opp til National Army Museum hvor kjære Aimee jobber og tilbrakte dagen der. Fantastisk museum som vekte lille geeken inni meg. Gabriel har fått alle, både indre og ytre årsaker, hendelsesforløp, årstall og navn som er viktig i forbindelse med både 1. og 2. verdenskrig tredd over hodet av en heller entusiastisk tante. Han elsket det, og nå snakker vi mest bare om Skuddet i Sarajevo, Den Sorte Hanske og Adolf Hitler, mens han leker krig med de nyinnkjøpte plastsoldatene sine. Har et enormt trang til å se Band Of Brothers og vurderer å køpe inn litt mer litteratur på emnet. 

I morgen skal vi til Woburn Safaripark med nydelige Robbie J. Hvem vet, kanskje jeg ønsker meg en pet-giraffe etter det? Nå er det iallefall natt.

JEG SKAL SOVE PÅ STORE SOFAEN I NATT!! Whooooopi

T x

No regrets -they don't work

Da var min andre og siste Take That Progressed Tour 2011- konsert ikke bare sett, men danset, pustet, nytt, levd og absorbert. Heller ikke i dag skal jeg prøve å beskrive følelsen av 85.291 hylende fans og 5 fantastiske artister med hele sin enrome produksjon og crewet som får alt til å fungere strømlinjeformet. Alt jeg vil si er at dersom Wembley hadde hatt taket på, ville det flydd til vers. Take That. Ingen over, ingen ved siden. Hatten av! End.of.discussion.

London har så utrolig mye å by på. Jeg elsker byen. Elsker været vi har hatt, menneskene vi har møtt og pulsen som får hele byen til å vibrere på sin helt egne måte. Jeg elsker mulighetene og utvalget som finnes her. Fargene, (noen av) luktene og lydene. En av de vakreste plassene i London er Princess Diana Memorial Park Playground oppe i Kensington Gardens. Vi tilbrakte stortsett hele dagen i dag der. Jeg og Gabriel erobret Kaptein Kroks sjørøverksip og feiret med is.

Effektiv Dreamcatcherjobbing ble også lagt ned mens lille hjertet koste seg i solen, sanden og vannet sammen med alle de andre barna. Jeg elsker London, men kjenner det skal bli godt å komme litt hjem. Butafestivalen står for døren og jeg gleder meg maks! :D

Jeg kan med hjertet i handa si at dette har vært en nydelig ferie med vakre mennesker og topp stemning! Liselotte, Gabriel og Chris er alle best og jeg er så fornøøøøyd med hele turen, alt vi har gjort og humøret som har vært på topp uansett hvor slitne vi har vært! Jeg eeeeelsker dere! <3 Enda noen dager til før vi vender nesen hjemmover, hvor jeg skal kaste meg inn i Buktafestivalen med alt mitt ungdommelige overmot! Wiihooo! Dette blir bra! :D

T x

T x

I keep staring out the window pane

Fredag allerede. Dagene i London flyr. Særlig når de blir tilbragt i godt selskap og med masse sushi. Prøvde å sette ny rekord i dag, men måtte gi meg på 19 biter. Det er bare ca dobbelt min egen vekt i sushi.

Ellers har dagen vært en skattejakt gjennom hele sentral-London på leting etter en Anchorman poster. Ikke stekt at den var å oppdrive noen steder, men jeg endte opp med fantastiske Ed Sheeran på VINYL! Ja, for jeg har faktisk en LP spiller. BOOM

Ed Sheeran har jeg nok blogget om før. Han er bare helt fantastisk og bare MÅ sjekkes ut! Selv om du ikke har LP spiller er han å finne både på facebook, youtube, itunes, amazon etc.

I tillegg til å prøve å spise opp hele Wasabi, jakte på filmposter og ellers prøve å bruke minst mulig penger i sentral-London, møtte vi nydelige Jamie Abbott til en heller lang kombinert lunsj/middag/kaffe. Det er det beste med turene våre til London. Møte opp med gode venner, veksle "the latest goss" og bare slarve løst og fast om alt og ingenting som skjer og ikke skjer i verden. Livet er herlig, sola skinner mellom regnbygene og jeg har enda halvannen uke ferie igjen. <3

T x

Skin and bones

I dag har jeg klart å bruke stortsett hele budsjettet mitt for turen på Nord-Europas største kjøpesenter. Ikke det at det egentlig var noen form for prestasjon i seg selv. 

Westfield 1 - 0 Therese

Picture of the day

I morgen blir det Oxford Street og Denmark Street med en tom pengebok og sushi-cravings. 

Donasjoner til Thereses London-fond mottas med takk.

Dagens musikkanbefaling:

Gary Phelan

T x

Hate the sin, not the sinner, I'm just after a glimmer of love and life

I går var jeg for "flabbergasted" til engang å nevne at jeg faktisk var på Take That konsert. Jada, Robbie Williams var der. Jada han gjorde en sett med sine solo-greier. Men det var en Take That konsert og det var FLIPPIN AAAAWSOME!!!! :D Jeg har fortsatt ikke ord. Du-du-durru-du-duttu-duru.... Kanskje jeg, en dag, vil prøve å beskrive det for dere. Ikke i dag. I dag har jeg lovet dere en liten overraskelse. Vel, den lille overraskelsen ble plutselig til to ganske store. Anyway.. BOOM!

Da var min venstre legg blitt "inked". En grammofon. BOOM! En MASSIV takk til Tomasz på Eclipse Piercing and Tattoo i Camden for en helt fantastisk jobb! <3

Som om det ikke skulle vært nok, har jeg ENDELIG klart å lure min kjæreste storesøster med på mine innfall! Dreamcatcher-logoen er nå foreviget i en grei størrelse på hennes høyre skulder. Jeg elsker det! <3

T x

What a beast, oh what a man

Det finnes ikke ord. Ikke bilder. Ikke farger, smaker eller lyd som kan beskrive følelsen av den største drømmen som går i oppfinnelse. Det er en utmattet men antagelig verdens lykkeligste Therese som ligger på sofaen hjemme hos Aimee og kjenner at pulsen endelig senker seg og muskelsammentrekningene i hele den lille kroppen sakte begynner å slippe taket. Ingen kan noen sinne forstå hva som gikk gjennom meg og fikk kroppen min til å gjøre eksakt som den selv ville da Robbie Williams entret scenen på Wembley Stadium i kveld og JEG var i publikum.

Jeg kunne skrevet i dagesvis men det ville vært nyttesløst. Ord blir så alt for fattige. Men jeg smiler. Hjertet mitt smiler og livet kan bare beskrives som herlig! I morgen kommer en liten overraskelse. WATCH THIS SPACE xD

T x

I haven't scratched the surface of my desire

Nå sitter jeg på Gardemoen og kjemper for å holde øynene åpne. Det ble sent før vi kom ned fra fjellet i går, og tradisjon tro er jeg enormt dårlig til å planlegge reising pakkemessig. Måtte derfor hive meg rundt utpå kveldingen, etter en aaaaalt for lang dusj, og pakke det lille av klær som fortsatt var rent. Det sier seg vel selv at jeg ikke hadde vasket klær.

Akkurat i det jeg var på vei inn i legoland ringte vekkerklokken og bad meg stå opp, pakke resten, hente Liselotte og Gabriel og ta taxi til flyplassen. Litt småskjeiv og med en overdose ungdommelig overmot skulle jeg bruke flyturen til Oslo på å redigere bilder jeg skulle ha gjort ferdige for lenge siden. I det flyet skulle lande i hovedstaden gled jeg forsiktig tilbake til legoland for så å bli rykket ut av søvnen idet hjulene slo mot landingsstripa. Nedtur. Literally.

Så her sitter jeg, altså. Trett og sliten, men veldig fornøyd. Har hatt en fantastisk telttur på Kjølen sammen med nydelige Eivind og Toya. Har grillet både fisk, pølse, bacon og marshmelloooms! :D Det er lite som kan måle seg med å våkne opp i teltet til stillhet og ro. Tasse ut i superundertøyet, pusse tennene og vaske fjeset i rennede smeltevann mens sola ønsker deg god morgen. Særlig når selskapet ditt er noen som får deg til å føle deg larger than life og får deg til å legge merke til hvor vakkert alt rundt deg er. Det tok lang tid å hente fram motivasjonen som trengtes for å pakke ned teltet og spasere ned til sivilisasjonen. Kan nesten ikke vente til neste fjelltur, som forhåpentligvis vil vare over mer enn bare et døgn.

Men nå er jeg altså på Gardemoen. På den ene skulderen min sover Liselotte mens Gabriel sitter på den andre siden og leker med sin kjære Oter og en hatt. Det er enda en time til avgang, og jeg aaaaner ikke hvordan jeg skal klare å holde meg våken. I den andre enden av den forestående flyturen venter London, Take That, Hamleys, Wolburn Safari, venner, sushi og kanskje litt shopping. Jeg har en craving på danish (wienerbrød) og har allerede drukket to flasker vann. Den som klarer å holde meg våken når rumpa mi har truffet flysetet fortjener en diplom og en kakk i hodet.

T x