What a beast, oh what a man

Det finnes ikke ord. Ikke bilder. Ikke farger, smaker eller lyd som kan beskrive følelsen av den største drømmen som går i oppfinnelse. Det er en utmattet men antagelig verdens lykkeligste Therese som ligger på sofaen hjemme hos Aimee og kjenner at pulsen endelig senker seg og muskelsammentrekningene i hele den lille kroppen sakte begynner å slippe taket. Ingen kan noen sinne forstå hva som gikk gjennom meg og fikk kroppen min til å gjøre eksakt som den selv ville da Robbie Williams entret scenen på Wembley Stadium i kveld og JEG var i publikum.

Jeg kunne skrevet i dagesvis men det ville vært nyttesløst. Ord blir så alt for fattige. Men jeg smiler. Hjertet mitt smiler og livet kan bare beskrives som herlig! I morgen kommer en liten overraskelse. WATCH THIS SPACE xD

T x