I'm gonna pick up the pieces and buid a lego-house

I går kveld ble jeg konfrontert med det faktum at bloggen min ikke skriver seg selv. Eivind spurte meg, selv om svaret var rimelig åpenlyst, om det var lenge siden jeg hadde blogget? Svaret er ja. Det er lenge siden. Det er bare en av de mange tingene som jeg skulle gjøre, men ikke fikk gjort. 

Men bloggingen er ikke det eneste som er nedprioritert. Etterveksten, som er blitt en halv mil lang, farger seg heller ikke selv. Julekortene som skulle lages og sendes ligger fortsatt i sine enkle deler sammen med resten av scrappeutstyret, og julebrevene eksisterer bare som tanker inni hodet mitt. "Hvor ble det av alle klærne mine?" er et spørsmål både jeg og Eivind har måttet stille oss, da klesvasking plutselig var blitt noe jeg hadde tenkt å gjøre. Alle de kule pepperkakeformene jeg gikk til innkjøp av i et overmodig øyeblikk tidligere i høst, er fortsatt like blanke og fine som om de skulle vært ubrukt. Det kan vel gjerne forklares med at det er nettopp det de er. "Du har støv på hjernen" er noe jeg har hørt mer enn en gang. Nå kan jeg konstatere at det er sant. Om ikke I hjernen, så iallefall utenpå hodet. Vasking av hus ble også noe jeg hadde tenkt å gjøre. Nå sitter jeg her og plukker hybelkaniner ut av håret. Jule- og adventspynten ligger godt nedpakket i kjelleren til Mamma hjemme på Senja og selv om jeg hadde tenkt å hente dem før desember har det også måttet bli med tanken.

Denne høsten har sust forbi og jeg kan ikke fortelle hvor den er blitt av. Det eneste jeg vet er at det er 12 dager igjen til jul, 2 dager til semesteroppgaven min i juss skal være levert og 1 dag til høstsemestrets siste Dreamcatcher, nemlig Julehallaisen, skal avholdes med brask og bram på Driv. 

Jeg vet også at selv om bloggen ikke oppdateres så ofte som den burde, etterveksten ikke er definisjonen på vakker, julekortene, så vel som julebrevene, antageligvis ville blitt satt mer pris på om de hadde dukket opp i noens postkasse enn å bare eksistere inni hodet mitt, selv om pepperkakebakingen helt sikkert ville blitt en minneverdig affære og at både hybelkaninene og klesvasken planlegger et statskupp her hjemme, mens julepynten ikke har fått opplevd 2011 utenfor eskene, blir det nå jul til slutt -uansett hvordan man snur og vender på det. 

Og for en jul det skal bli! Jeg lukker øynene og tenker i mitt stille sinn; neste år. NESTE år skal jeg planlegge så mye bedre! 

HAPPINESS IS

...GETTING HOT CHOCOLATE

AND COOKIES MENT TO WARM

YOUR HEART FROM YOUR

BEAUTIFUL SISTER...

...HAVING SOMEONE TO HOLD

WHEN YOU FALL ASLEEP...

...WHEN THE ANSWER TO YOUR

SCHOOLWORK SUDDENLY

DAWNS ON YOU...

...OWLS...

T x