I want you to know, I count my lucky stars

Skjelvende som et aspeløv, med minimalt med søvn, kvalmen langt opp i halsen og en kaffekopp i handa møtte jeg i dag opp til min aller første universitetseksamen. 45 minutter for tidlig ute, bare i tillfelle rottefelle. 45 minutter som ble brukt til frenetisk å bla gjennom bunken med tankekart jeg hadde tatt med meg, uten å skjønne noe jeg leste. Inni magen var det en diger kampestein som hoppet ukontrollert rundt og resulterte i kaldsvette, stamming og flakkende blikk for undertegnede. Da navnene våre endelig, men ikke et minutt for tidlig, ble ropt opp og det var vår tur til å grilles i 40 filosofiske minutter, skjedde det magiske som alltid skjer når jeg skal muntlig eksamineres. Den digre kampesteinen vet sitt eget beste og legger seg til ro i bunnen av magen. Alle sansene skjerpes. Magemusklene strammes, og lyder og lukter intensiveres. Jeg er klar til kamp.

Første spørsmål kom, og jeg kunne svaret. Jeg åpnet munnen og ordene strømmet ut. Både jeg og Maria lot kunnskapene flomme ut av oss og fylle rommet. Spørsmål etter spørsmål resonnerte vi oss frem til. Vi jobbet som et team og utfyllte hverandre slik som bare vi kan. Plutselig var det over. 40 minutter var som 4 minutter, og vi ble bedt om å vente på gangen. Jeg sverger på at ventingen på dommen varte like lenge som selve eksamineringen. Hadde vi snakket bare bambus? Hadde vi svart på spørsmålene? Hva skjedde egentlig?

Therese Hansen - Examen philosophicum - karakter B. Knallgod muntlig eksamen. Noen svakheter ved den skriftlige. Karakter B.

Jeg er fornøyd. Mest fordi det endelig er over. Jeg kan leve lykkelig med en filosofisk B på vitnemålet mitt. Et lite skår i gleden er det likevel at jeg om en uke skal gjennom en skoleeksamen i et pensum jeg ikke kan. Ex.fac. står for tur, and there is no rest for the wicked. Det er ikke annet å gjøre enn å dykke ned i nye bøker og produsere nye tankekart, mens jeg kan kjenne at en ny kampestein allerede er i anmarsj inn imagen. La oss bare inderlig håpe det går like bra neste gang.

HAPPINESS IS

...DANCING AROUND 

YOUR FLAT LIKE A 

MANIAC...

...HAVING SOMEONE TO

SHARE YOUR NERVES WITH...

...GETTING PRESENTS...

...HEARING SOMEONE SAY 

YOU MAKE THEM HAPPY...

Shivering like a leaf, with not nearly enough sleep the following night, sick to my stomach and with a cup of steaming hot coffee in my hand, I went to uni for my first exam today. 45 minutes early just in case... 45 minutes I spent frantically looking through my notes and not understanding anything. Inside my tummy a huge stone went crazy jumping uncontrolled around, making me sweat and stutter, whilst my eyes were flickering, not able to focus on anything. When our names finally, but not a minute to early, were called up, and it was our turn to be philosophically grilled in 40 minutes, the magic thing happened that always happens when I am going into an oral exam. The stone knows it's own best and settles in the bottom of my tummy. All my senses intensifies, my abs are tensed, I am crouched and ready to fight.

First question came, and I knew the answer. I opened my mouth and the words just came on their own. Both me and Maria just let our knowledge flow out and fill the room. We worked like a team. All of a sudden it was over. 40 minutes felt like 4 minutes, and they told us to wait in the hallway. I swear the waiting was longer than the exam itself. How did it go? Did we talk mambo-jambo? Did we answer the questions? What happened really?

Therese Hansen - Examen philosophicum - B. Great oral exam. The written one had a few flaws. B.

I am satisfied. Mostly because it is over. I can live happilly with a philosophilcal B on my diploma. I am sorry to say I am not done yet. In a week I've got my next exam in a curriculum I don't know. There sure is no rest for the wicked, and I know that all I can do is dive into more books and pray to Jebus I'll survive the next one.

T x