I just opened up my eyes and let the world come climbing in

Texas-turen nærmer seg med stormskritt. Kalenderen viser en uke til vi forlater det kalde nord for en uke med sol, støv, musikk og cowboyboots. Når jeg setter meg ned og tenker på det gleder jeg meg vilt. Det er bare synd, eller kanskje like greit, at det sjelden blir tid til å tenke på det. Dagene er fylt med skolearbeid, jobb og litt frisk luft innimellom slagene, med det resultat at de fyker avgårde, og før jeg vet ordet av det er jeg i Texas. 

Jeg har forøvrig lært siden sist at det ikke er lurt å ha øretelefoner hengende på magen mens man pusser saker og ting med stålull. Lyden kommer seg liksom ikke veldig godt frem når øretelefonene er fylt med stålull. Tenker jeg må kjøpe meg nye i Texas. 

Jeg har i den siste tiden gjennoppdaget gamle gleder. Brødskive med prim er en av dem. Southern rock-gruppa "Train" med albumet "Drops of Jupiter" er en annen. Nå går plata på repeat gjennom mine stålull-tette øretelefoner, men det gjør ingenting. Jeg overdøver lyden uansett når jeg ivrig synger med på sangene jeg elsker. 

Det er ikke stort annet å gjøre enn ta på seg superheltkappa og dykke ned i skolebøkene igjen. Det er snart helg, og det er snart tid for Texas!

T x