Påsken er over nå. Det er det ingen tvil om. Mengdene skolearbeid jeg hadde fortrengt for en uke siden har nå tatt meg igjen og jeg kjenner jeg begynner å svette med tanken på at eksamen nærmer seg.
Da vi endelig kom oss avgårde til Skjærhaugen i Øverbygd, ble resten av påskeferien tilbragt der, på hytta til svigerfamilien. Været har stort sett vært helt fantastisk, og skiene har virkelig fått komme til nytte. Det har vært hærlig med et lite avbrekk fra hverdagen, og etter at kortisonbehandlingen av kjeveleddet begynte å virke ble det virkelig helt fatastisk å være Therese! Tror det har vært rimelig fantasisk å være Mica også! Hun har tusslet rundt uten band og restriksjoner hele dagene, lekt med Noka og Toya, omringet av hester, sauer, gjeiter og mennesker hun elsker.
Noka
Toya
Hver dag har vært fylt med skiturer og lek. Hjertet har vært nært ved å springe ut av brystet av lykke for familiens lille øyensten. Det er lite som kan gjøre deg varmere innvendig enn å se lykken og den uendelige kjærligheten stråle ut av lojale, hengivende hundeøyne. Det er også lite i verden som er så ekte som hundelykke. Ingen kan heller vise det like godt som en lykkelig hund med sine krumsprang og sitt herlige levende kroppspråk!
Fisk ble det også av familiens forsørgere. (Jeg faller ikke under den kategorien og venter fortsatt på min første fisk på isen. Kanskje neste gang!)
Det har ikke bare handlet om lek og kos i snøen (selv om det har vært en stor del av påskeferiegleden). Det er noe helt spesielt med å være på en hytte. Stemningen og roen som senker seg når man sitter på hytta med en kabal eller et kryssord og et glass rød vin i handa, ligner ikke noe annet. Bekymringene legger man igjen i byen og den friske luften blandet med knitring fra peisen og superundertøyet på kroppen lager en egen liten rensende magi. Man er aldri sammen slik man er sammen på tur! Og man er sjelden så lykkelig som man er på tur! Iallefall gjelder det for meg!
T x
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar