tirsdag 15. november 2011

After a long and sleepless night, how many stars would you give to the moon?

Stillheten har senket seg over leiligheten. Gabriel har lagt seg til å sove, og Mica har fulgt hans eksempel. Jeg venter på at kjæresten skal komme hjem, slik at vi kan lage oss litt mat og kose oss før også vi tar kvelden. Jeg jobber og leser så øynene mine går i kryss. Semestrets første eksamen nærmer seg med stormskritt, og jeg kjenner klumpen i magen vokse for hver dag som går. Liselottemine er i London og jeg skulle ønske jeg kunne vært sammen med henne i den deilige musikkverdenen vår, istedet for å måtte vri hjernen min i en filosofisk retning de fleste våkne timene av døgnet mitt. 

Når det blåser som verst, og Anfinn Stigen kan være glad han ikke har mulighet til å få en bæsj i postkassa, er jeg så ubegripelig heldig å være velsignet med den nydeligste kjæresten man kan tenke seg. I går kom han hjem med sushi og blomster til en utslitt liten sjel. Ingen lyser opp dagen og varmer hjertet mitt slik som Eivind kan. Jeg kan ikke annet enn å smile og tenke med meg selv at det skal bli fint å bli 150år gammel sammen med han. 



The beauty of entangeled souls



To dager med snefall gjorde at Tromsø viste seg i sin vakreste vinterdrakt. Verden formelig lyste opp og med dype åndedrag kunne jeg fylle lungene med den herlige duften av vinter, mens jeg måkte frem bilen. At klokken viste alt for tidlig gjorde plutselig ingenting. Den varme dyna var hjertelig byttet ut med boblejakke, lue, votter og skjerf, og med barnlig glede nynnet jeg "det sner, det sner, tiddelibom."

Hele dagen mens jeg har sittet inne med en bok tredd over hodet har det kriblet i magen etter å få gå ut å leke i snøen. Lage snømann, ake og kaste sneballer. Men bortsett fra et par små turer, som selvfølgelig involverte litt lek sammen med Mica, har fornuften klart å holde meg til eksamensforberedelsene mine. Utover dagen ble det varmere og det nydelige snefallet ble forvandlet til regn. Nå er ikke bakken dekket med kram, deilig snø lengre, men druknes nå i en grå, våt sørpe. Lufta er rå og veiene såpeglatte. Jeg angrer på at jeg lot fornuften styre og ikke brukte de lyse timene av dagen i dag ute i snøen. Heldigvis kommer det nok mer snø utover vinterdagene, og neste gang skal jeg love deg at jeg ikke blir sittende inne. Hvem bryr seg vel om fornuft?


T x

1 kommentar:

  1. Fornuft er en dårlig ting. La galskapen styre! ;)

    Skulle også kjempeveldig ønske at du var her sammen med meg!! Vi skulle ha besøkt Jack Wills og nok en gang konstatert at vi ikke har råd til å kjøpe noe der. Vi skulle ha kranglet om å spise lunch på Wasabi eller Wagamamas, også hadde du vunnet og vi hadde spist sushi. Og vi skulle dratt til Winter Wonderland sammen i helga og spist jordbær på pinne dyppet i smeltet sjokolade! Må se om jeg finner noen andre å gjøre det sammen med - men det vil ikke bli det samme som å gjøre det med deg.... :(

    Savner deg supersøstera mi! Er utrolig glad i deg!!! xxx

    SvarSlett