It's not acting, it's reacting

Jeg elsker sjokolade. Det har jeg alltid gjort, og jeg ser ingen tegn på at det noen gang skal endre seg. I kveld, siden det er lørdag, bakte jeg min favorittdessert; sjokoladefondant. Oppskriften jeg har fått fra Mariamine holdt til 8 stykker, og jeg så ingen grunn til å skulle halvvere den. Jeg må vel innrømme at jeg hadde tenkt at jeg skulle få litt mer hjelp av Eivindmine til å sette til livs disse små bitene av himmelriket, men det var ikke mye hjelp i han. 7 sjokoladefondanter ble litt i meste laget, selv for meg. Det som ble til overs har jeg satt i kjøleskapet, og jeg nekter å la en eneste liten bit gå til spille. 

Bildet er ikke mitt, men selv etter all sjokoladen 

jeg har inntatt ser det alldeles himmelsk ut!

Bildet fant jeg HER 

En annen ting jeg elsker er en mann som uten å vite det har vært en av mine aller beste venner siden tidlig nittitallet. Jeg har aldri møtt han personlig, men i sommer fikk jeg for første gang se han i levende live. Og det var ikke mindre enn det største øyeblikket i mitt liv. Man kan si hva man vil, men slik er det altså. Denne mannen er ingen ringere enn Robert Peter Maximillian Williams, og jeg har fulgt han siden han ble med i Take That da jeg var en liten sprettsjit, gjennom hele hans solo-karriere, og nå når han er sammen med gutta i Take That igjen. Uten han vil jeg ikke engang tenke på hvor jeg hadde vært nå.

Foto

Hvordan kan man ikke elske denne mannen? xD I det siste har jeg hatt en ordentlig Robbie-periode, med alle hans album på mix på iphonen, i tillegg til at jeg har pløyd gjennom tre av konsert-dvd'ene jeg har av han. (De jeg mangler står øverst på ønskelisten til jul. Så vet dere det.)

Dette bildet er mitt. Tatt på Wembley Stadium 

da jeg endelig fikk oppfylt drømmen. 

Enda litt bedre ble det da jeg fikk dele det 

sammen med den beste Liselottemine

 <3 Nobody gets me the way you do <3 

Min favoritt Robbie sang? "Angels" ville vel vært det åpenlyse svaret, og ja, jeg gråt da jeg sto fremst blandt publikum og sang den sammen med han i juli, men det er noe helt spesielt med "Me And My Monkey" performed live at Knebworth, 2003. Den slår luften ut av meg hver gang jeg ser den, og gåsehuden er synlig fra Mars... 

Da får det være nok om min kjærlighet til sjokolade og en artist jeg aldri har møtt :P Liver her i Hansmarkveien er bare helt fantastisk. Jeg flyter rundt på rosa skyer i min lille himmel sammen med den fineste og beste mannen man noen gang kunne tenke seg, og verdens søteste lille hund. De er ute å løper mens jeg kommer meg etter sjokoladesjokket. Jeg er lykkelig, og nyter det. 

Lesingen går fremover, og jeg prøver å ikke tenke på at det er under tre uker til jeg skal opp til muntlig eksamen i Ex.Phil... Tankekartene blir mange, og jeg håper bare noe av det klarer å sitte på innsiden av hodet, og ikke bare på papiret. 

I dag ble jeg ferdig med boken "Water For Elephants", og i DVD-hyllen står den filmatiserte versjonene. Jeg gleder meg til å se den. Til helga, kanskje?

HAPPINESS IS

...SINGING ALONG TO 

YOUR FAVOURITE MUSIC...

...WAKING UP WRAPPED IN A COUPLE OF

STRONG, WARM ARMS...

...THE SCENT OF WINTER...

...CHOCOLATE...

T x