Det er ikke lenge til Dreamcatcher starter opp igjen og jeg kan nesten ikke vente. Selv om jeg er smågrønn av sjalusi for at Liselotte, i skrivende stund, er på vei til Los Angeles for å jobbe på Sunset Strip Festival, er jeg så glad for å se eventyrballen vår rulle. Heldigvis ruller jeg fortsatt med den. Med fingrene klamret fast, hylende og med gledelige lattertårer på kinnene, ruller jeg avgårde. Stadig mot vårt mål om "verdensherredømme"! Knis.
Premier League startet også opp i helgen som var. United vant sin første kamp, og nykomlingen, Ashley Young, gjorde en helt fantastisk figur. Med 1 (2) mål og en generelt fantastisk spilt kamp har jeg intet annet enn klokketro, ikke bare på han, men på hele mitt elskede lag denne sesongen. At vi kommer til å ta mer enn ett trofe er jeg ikke i den minste tvil om!
Som dere skjønner er livet bare herlig. Med sukker på. Det er selvfølgelig ikke det, og av og til skulle jeg ønske at jeg kunne lukke øynene og la alle de ekle tingene forsvinne ned i det digre hullet i bakken som jeg kan forestille meg om jeg bare tenker hardt nok på det. Men jeg velger å se bort fra dem. Ikke naivt og smådumt holde fingrene i ørene og øynene lukket mens jeg nynner "la-la-la", men jeg gidder ikke tenke for mye på dem. Jeg tar meg av dem når jeg må. Ordner opp i dem etter hvert som de dukker opp, og velger å heller fokusere all energien på lykken min. Jeg mener, hvordan kan jeg vektlegge de negative små faktorene som finnes i alles liv, når jeg har sånne fantastiske, positive momenter som trekker hele snittet opp gjennom teltduken?
Pappan mine <3
Fine mine <3
Lykke <3
T x
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar