Min erfaring med rulleskøyter snevrer seg ned til da jeg som liten ikke kunne bruke Gørild sine kule, røde vidundre på veien vår som var gruslagt. Så man kan vel kanskje si at erfaringen er heller ikke-eksisterende. Kunstløpskøyter derimot. Hvite, vakre is-skøyter har jeg flittig brukt i alle år. Sånne pene med tagger på tuppen.
Det skulle vise seg å ikke være helt det samme å manøvrere seg på hjul. Ikke bare er det mange, mange år siden jeg lekte på is med skøyter, men hele greia kan nesten ikke sammenlignes. For det første er det en brems bak på den ene foten (som jeg ikke kan bruke), for det andre var taggene på tuppen av is-skøytene mine plutselig erstattet med spinnende hjul! For det tredje er det hakkende umulig å gjøre piruetter, skrense eller "ploge" uten å slå seg helseløs! Uten sikkerhetsutstyr men med en overdose ungdommelig overmot bega jeg meg bortover Stakkevollveien, antageligvis til de få tilskuernes store underholdning. Jeg klarte å holde meg på beina hele turen, og da jeg nærmet meg Gimle hadde jeg begynt å få teken på bortover-rulling. Nedoverrullingen gikk også greit, så lenge jeg ikke traff hull eller steiner, for bremsingen trenger nok litt øving og det gjenstår fortsatt å finne ut hvordan jeg skal stoppe...
Gøy var det uansett. God trening var det også. Jeg elsker rulleskøyter og konkluderer med at for å få fullt treningsutbytte trenger jeg staver! (og kanskje også hjelm..?) <3
Rulleskøyter er kult!
T x
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar