What a difference a day made

I dag bli forhåpentligvis siste dag på sykehuset. Jeg har fått kjevelås som skal sitte på i to uker, og er positivt overrasket over hvor lite ubehagelig den egentlig er. Føler meg litt som en fjortiss med reggiss, men bortsett fra det er dette helt greit, og jeg skal lett leve med greia på i to uker!

Mens jeg sitter her og får smertestillende intravenøst, sliter min fantastiske familie med å flytte meg ut av en hybel og inn i en annen. Kan ikke hjelpe for at jeg har heller dårlig samvittighet. Timene blir litt ekstra lange når man føler at man burde vært et annet sted og hjulpet til. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten familien min. <3

Her er noen av dem. Farsiden av vår familieskog. Ikke den enkleste familien å holde styr på, eller få oversikt over, men herremin for en fantastisk gjeng! :) 

Nå skal jeg slappe litt av. Det er merkelig hvor fort man kan bli sliten når formen skranter. Særlig når man er vant til at alt går i turbofart -alltid. Men man må bare lytte til kroppen og ta en dag av gangen. Så er jeg plutselig tilbake! -iført Duracellbunny-outfit med ropert og loop-pedal! x)

T x