Break the speed of sound

I mars måned fikk jeg vite at min kjæreste Lille BP, var alvorlig syk og måtte gjennomgå flere alvorlige operasjoner. Desverre har det vært lang ventetid på sykehuset, og grunnet dårlig bemanning har han ikke fått den hjelpen han så sårt har trengt før nå. Siden mars har han vært sykemeldt, med klare beskjeder om ikke å være i noen form for aktivitet og holde seg i fullstendig ro. Jeg har bare sett han en gang siden han dro hjem for å følge legenes ordre, men hele tiden har jeg hatt han i tankene mine, og jeg har savnet han sårt.

I løpet av de siste to ukene har han gjennomgått omfattende kirurgi. Omfanget av sykdomen har vært av en slik karakter at når legene åpnet han, har de støtt på komplikasjoner etter komplikasjoner. Det har vært tett på at jeg har mistet en av mine beste venner, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde skulle klart det. Det har vært en tung tid, og noen intense uker med uvisshet, redsel, hjelpeløshet, tårer og en konstant klump i magen. 

I dag har jeg endelig fått gode nyheter. Det virker som om Lille BP er på bedringens vei, og legene er optimistiske. Han kommer kanskje ut av sykehuset til helgen, og da skal jeg endelig få se han igjen. Vi vet ingenting enda, og hvordan det kommende døgnet skrider frem er avgjørende for hva som kommer til å skje i dagene fremover. I morgen vet jeg forhåpentligvis mer. Jeg krysser fingrene mine og klamrer meg til håpet om at i morgen ser ting enda lysere ut! Legger ut et gammelt bilde fra den dagen jeg møtte Lille BP for første gang! Her sammen med Liselotte og Gabriel <3 

Lille Blå Pil, håper vi sees til helga <3

T x