That's what I am, and all I'll ever be

Nå føler jeg at jeg med rette kan si at det er sommer! Sneen er nesten helt smeltet fra fjellene og jeg kjenner at det klør i hele meg. Etter en heller inneværende vinter hører jeg fjellskoene på loftet rope og trampe i kor med rumlingen fra fjellet der ute. Det er på tide å komme seg ut og få pustet inn den rene, vakre fjellufta. Ut i naturen til stillheten og roen. Hvor sjela føles litt renere og tankene samler seg og gir mer mening. Hvor klærne skal lukte skittent og jeg ikke ofrer hverken hår eller sminke en eneste tanke. Der trenger jeg ikke prestere. Alt kommer naturlig og jeg kan slappe av og bare være meg selv. Synge høyt og le. Le om kapp med elgen og lemmen mens jeg griller fisk som akkurat er trukket opp fra vannet. Jeg har vært, er og vil alltid være et friluftsmenneske i hjertet.

Foto: Therese Hansen -Djupdalen 2010

Jeg har i mange, mange år ønsket meg kano. I fjor vår mistet jeg store deler av mitt tur-utstyr da jeg flyttet fra Alta, og ser at det kommer til å koste meg en medium fin bil å få alt jeg føler jeg trenger. Men en plass må man begynne. Det ser nå ut for at jeg kanskje har muligheten til å få tak i en rimelig, brukt Ally-kano som er i god stand. Da skal jeg og en kompis, Peter, spleise så vi får kommet oss på vannet! Det ville vært en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse! Vi får krysse fingrene og håpe det går i orden! :D Om ikke er det bare å hive seg i sparinga. For en splitter ny en koster litt mer enn lommerusk. 

Nå skal Norge spille fotballkamp mot Portugal og jeg skal pleie fotballhjertet litt mens jeg venter på noen ledige timer jeg kan bruke til fjells.

T x